Det ville være tragisk om en ny bydel med navn etter sjøhelten Tordenskiold skulle bli det som tar livet av maritim virksomhet i kanalhavna.
Trondheim er en by med sterk maritim historie og er fremdeles en viktig havneby i norsk sammenheng. I løpet av de siste årene har det vært et stort fokus på å omforme havneområdene til områder for boliger og kontorer, og spesielt gjennom byutviklingsarbeidet i Nyhavna ser vi at stadig mer av Trondheims havneområder ikke lenger kan brukes som havn.
Arkitekt Ole Wiig presenterte i juletida planer og visjoner for havneområdet i Trondheim der han foreslår en ny bydel «Tordenskiold» med 1500 nye beboere på Vestre Kanalhavn. Det legges opp til å bygge en gangbru over kanalen, og mange av bygningene er tegnet til dels inne i selve kanalen. Planene har utløst hallelujastemning hos politikerne. Desto mer urovekkende er det å se at svært få hittil har kommet med motforestillinger. De nye planene representerer nemlig en kraftig inngripen i kanalen som vil få store konsekvenser for båttrafikken og hvordan vi bruker og opplever dette unike byrommet. Ved å bygge flere bruer og beslaglegge kaiområder der det hittil har ligget båter, vil kanalen miste sin maritime karakter og funksjon.
Arkitekter og byplanleggere viser til Nedre Elvehavn som en vellykket byutvikling med kjøpesenter, leiligheter, kontorbygg og restauranter. Men det er lite som forteller hva dette verftsområdet har betydd for byen og industrialiseringen av regionen. I dag kan vi skue en vinsj, et par forfalne heisekraner med knuste vindusruter og en gjenfylt tørrdokk der søppelet flyter i vannet. Det er ingenting som på en aktiv og levende måte formidler byens stolte skipsbyggertradisjoner og maritime historie.
I kanalhavna har mennesker fremdeles en unik mulighet til å oppleve autentisk maritim virksomhet gjennom veteranfartøy, små og store tradisjonsbåter, kajakker, fritidsbåter, Fløtmannsbåten og ikke minst Munkholmbåten som trafikkerer kanalhavna. Båttrafikken i kanalen er med på å gi byen puls og sjel. I tillegg er det på Vestre Kanalhavn et variert maritimt næringsliv som har behov for kaifasiliteter og en kanalhavn som fungerer. Disse bedriftene har virksomheter som spenner fra skipshandel og mekanisk verksted, til opplevelsesbasert turisme, charterbåter og restaurantfartøy. Mange av disse bedriftene opplever stadig dårligere rammebetingelser i kanalhavna.
Dessverre er det mange byplanleggere, arkitekter og politikere som ikke forstår at flere gangbruer over kanalen vil være en meget effektiv måte å kvele denne båttrafikken, – selv om disse bruene skal kunne åpnes. I praksis viser det seg å være en omfattende og komplisert prosess å koordinere de mange bruåpningene som skal gjennomføres for at større fartøy skal kunne passere. Etter at den nye svingbrua kom på plass ved Skansen, har brukerne av kanalhavna opplevd stadig flere innskrenkninger av bruåpningstidene, og dette fører til frustrasjon og resignasjon hos mange brukere av kanalen. Kystlaget Trondhjem har gjennom flere henvendelser til politikere og byplankontoret pekt på de uheldige konsekvensene flere bruer over kanalen vil få: Flere bruer vil rett og slett gjøre det umulig å ha større fartøy med mast i kanalen, og dette vil ta livet av kanalhavna som et levende maritimt byrom.
Veteranbåtene ved Fosenkaia er et yndet fotomotiv for turister som besøker byen, og vi opplever en jevn strøm av mennesker som går langs kaiene for å oppleve, lukte, høre og se autentisk kystkultur og ekte maritim virksomhet som ikke står der som en kulisse, men som faktisk lever og er vitalt. Mange husker fremdeles året 1997 da Kystens Landsstevne ble arrangert i Trondheim, og kanalhavna var full av tradisjonsbåter fra hele landet. Mer enn 100000 mennesker besøkte Fosenkaia, Adresseavisen skrev at «En ny bydel er født», og byens befolkning fikk øynene opp for hvilket fantastisk byrom vi har midt i byen. Kystlaget Trondhjems visjon er at kanalen skal utvikles til å bli en arena for aktiv formidling av kystkultur og samtidig gi gode rammebetingelser for maritimt næringsliv og rekreasjon for byens befolkning. Vi ønsker at byfiskerne fremdeles skal legge til i Ravnkloa og at store og små fritidsfartøy, yrkesfartøy og veteranfartøy skal kunne bruke kanalhavna aktivt.
I en av fotomontasjene til arkitekt Wiig ser vi kanalen med nye bygninger, en moderne passasjerbåt, og ei ny gangbru. Den som ser godt etter, observerer at mastene til en tradisjonell seilbåt stikker opp inneklemt bak gangbrua. Denne båten vil være fanget i kanalen og vil få store problemer med å manøvrere for å komme ut de få gangene brua åpnes. Dette illustrerer utopien i forestillingen om at flere bruer over kanalen lar seg forene med aktiv bruk av kanalen som havn for større mastefartøy. Arkitekt Wiig ønsker seg til og med en kopi av Tordenskiolds skute «Den Hvite Ørn» liggende inneklemt mellom bruene. Nærmere Disneyland er det vanskelig å komme!
I februar får Trondheim havn ny havnedirektør som vil måtte ta stilling til disse utfordringene. Vi utfordrer Trondheim havn og våre politikere til å tenke helhetlig på at byen trenger en levende havn – ikke bare dyre leiligheter og kontorbygg som fortrenger den gode maritime virksomheten som faktisk fins i byen. Arkitekt Wiig ønsker seg høye ambisjoner for Trondheim som universitetsby. Da bør han huske at havet og våre maritime næringer er noe av det mest fremtidsrettede som fins, – og til dette trenger vi ikke flere døde vannspeil men en levende og funksjonell havn.