I Nederland får du betalt for å sykle i rushtiden. I Trondheim sliter syklistene fortsatt med løsgrus i svingene, store hull i asfalten og bilister som kjefter når du sykler på veien.

Nye tall viser at antallet syklister i Trondheim har økt med nesten 52 prosent mellom 2010 og 2017. Det viser at det nytter å legge forholdene til rette for alle på to hjul. Mange er fornøyd med måten sykkelbyen har utviklet seg på. Det er flott. Men det er fortsatt mye som må gjøres før vi er den sykkelbyen vi bør være.

Det er mye å lære av hvordan andre land og byer utvikles. Skal politikerne i Trondheim virkelig få fart på sakene og utvikle en sykkelstrategi som det lukter fugl av, er det naturlig å la seg inspirere av sykkelpolitikken i Nederland. Det danske nyhetsmagasinet «Ingeniøren» skrev nylig om det siste tiltaket i «pannekakelandet» for å få flere over på sykkel. For hver kilometer du tilbakelegger på sykkel eller elsykkel i rushtiden, skal myndighetene betale deg 1,50 per kilometer. Har du en arbeidsvei på ti kilometer, kan du dermed cashe inn 30 kroner om dagen for å sykle til og fra jobben.

Ved hjelp av en app på mobilen logges distanse og klokkeslett for hver enkelt syklist. Disse dataene kan så sendes inn, og pengene kommer på konto. Trafikkopplysningene fra tusenvis av syklister kan også brukes til å skape god flyt i trafikken, gi syklister informasjon om hvor det er lurest å legge sykkelturen og sørge for at syklene prioriteres i bytrafikken. I et sykkelland som Nederland mangler det ikke på gode sykkelveier og tilrettelegging for sykler. Dersom de skal få enda flere til å sette bilen hjemme, må det kraftige belønningsordninger til.

Det er kanskje et lite stykke igjen før det er akseptabel politikk her hjemme å gjøre det økonomisk lønnsomt å sette seg på sykkelen. Men tiltaket i Nederland viser i alle fall ambisjoner og kreativitet i forsøket på å gjøre bilen mer eller mindre overflødig til og fra jobb. Hver tredje sykkel som selges i Nederland nå, er en elsykkel, så både økonomiske lokkemidler og gode sykkelveier viser at dersom politikerne virkelig vil, er det mulig å ta mange skritt i riktig retning. Det er langt mellom norske politikere som har så sprelske forslag å komme med i byutviklingsdebattene.

Også i Zürich skjer det spennende ting. Klassekampen skrev nylig om de nye boligområdene som utvikles av ikke-kommersielle kooperativer i den sveitsiske storbyen. Innbyggerne som vil bo der, forplikter seg til bare å bruke sykkel som transportmiddel. Oslo kommune lukter på ideen, og har nylig vært på besøk for å hente inspirasjon. Det hadde vært fint om politikerne på rådhuset også tenkte litt mer ambisiøst og spennende om hvordan byutviklingen og trafikkmønsteret i Trondheim skal bli om 10–15 år.

I sykkelstrategien til Trondheim kommune mangler det ikke på ambisjoner. Byen har ambisjoner om å bli landets beste sykkelby. Innen 2025 er målet at dobbelt så mange skal sykle daglig, sammenlignet med antall sykkelreiser i 2009. Alle skal i løpet av de neste sju årene oppleve det som trygt å sykle i Trondheim og det skal etableres et 180 kilometer sammenhengende nett av sykkelfelt, sykkelveier og andre løsninger som tilrettelegger for de på to hjul. Det skal være mulig å sykle hele året, uansett vær og føre.

Det er et stykke igjen før ambisjonene nås. Det har skjedd mye bra for syklistene gjennom Miljøpakken, og mer skal skje i årene som kommer. Investeringer for å legge forholdene til rette for enda flere syklister er god samfunnsøkonomi og god byutvikling. Flere på sykkel gir renere byluft, bedre byliv og er god samfunnsøkonomi. Det er med på å avlaste kapasiteten på kollektivtransporten og skaper tryggere trafikk for alle. Derfor er investeringer for å få flere til å sykle vel anvendte penger.

Men man skal ikke ha syklet mange kilometer i Trondheim før en oppdager at det er lenge igjen til vi er landets beste sykkelby. Nye sykkelveier er flotte tiltak, det samme er gode muligheter for å parkere sykkelen trygt i Midtbyen mens man er på jobb eller skole. Dersom flere arbeidsgivere stiller med god sykkelparkering og dusj på jobben, så blir det enda mer attraktivt å ta tohjulingen.

Her i byen må du tåle kjeft fra illsinte menn i Tesla og Audi så snart du ruller ut på veien. Deretter skal du forsere grus fra vinteren, strøing og dype hull på heller elendig vedlikeholdte kommunale og fylkeskommunale veier. Ikke alle har ekspressveier for sykkel rett utenfor huset sitt. Og dersom du er så dristig at du bruker sykkelen for å trene på, må du tåle kjeft, livsfarlige forbikjøringer og folkets vrede.

I tillegg til nye sykkelveier trenger Trondheim en sykkelkultur, litt voksenopplæring – særlig for menn som ser rødt hver gang de ser en syklist, litt asfalt til å tette sprekker og en mer ambisiøs plan for å feie gatene slik at det blir tryggere å ta sykkelen. Dersom vi også får betaling for å sykle til jobben, slik Nederland nå innfører, så snakker vi.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

Les alle sakene i serien Sykkelbyen Trondheim her