Snart er det tid for glade julehilsener via sms og Facebook. Begge er blitt sterke konkurrenter til de tradisjonelle julekortene, men juleønskene kan variere både i form og innhold.
«God jul!» skriver noen på «vanlig norsk», mens andre ønsker «Merry Xmas <3!» på «stammespråket» i sosiale medier. Betegnelsen signaliserer at det finnes koder og ingredienser som bare forstås og brukes av innvidde. Det er derfor både aktuelt og interessant å avlegge det digitale språksamfunnet en visitt. Hva er de karakteriske trekkene ved dette språket? Hvordan varierer det med kjønn, alder og bosted? Og ikke minst: Hvilke nye trender kan spores? Ettersom språket på sms og Facebook har klare fellestrekk, tar jeg utgangspunkt i kommunikasjonen på Facebook for å belyse disse spørsmålene. Dette basert på resultater fra en ny spørreundersøkelse.
Facebookundersøkelsen ble gjennomført blant 1265 facebookbrukere i alderen <13 – 39 år + i tilknytning til Forskningsdagene i Oslo og Trondheim i september/oktober i år. Spørreskjemaet, som også omfattet spørsmål om språket på dette nettstedet, ble besvart på PC. Utvalget er ikke statistisk representativt; resultatene kan følgelig ikke generaliseres.
De fleste skriver facebookmeldinger på bokmål (73 prosent ), mens 8 prosent skriver på nynorsk. En høy andel (60 prosent) skriver på dialekt, og over halvparten bruker engelsk (55 prosent). Over 90 prosent krydrer meldingene med tegn og smilefjes, og mange bruker forkortelser (65 prosent).
Summen av disse språkingrediensene overstiger 100 prosent. Dette viser at man kombinerer flere språklige uttrykk i en og samme melding. Den kan formuleres på bokmål, og i tillegg suppleres med et smilefjes: «Skal møte venner på kafe i kveld. Gleder meg! :)». Et annet poeng er at språket varierer med mottager. Hele 80 prosent stiler språket etter den man skriver til. En nær venn, en kjæreste eller en kollega kan innvirke på hvordan vi utformer en melding. En venn får kanskje en hilsen på dialekt dersom dette er avsenders naturlige talespråk. En kjærestemelding inkluderer gjerne både et smilefjes og et hjertetegn <3, mens en holder en formell stil til en kollega. Da formuleres meldingen på bokmål uten ytterligere tilleggseffekter og forstyrrende symbolbruk: ”Kommer på møtet kl 20 i kveld”.
Denne studien ble som nevnt gjennomført i Trondheim og Oslo. Det er langt flere dialektbrukere i førstnevnte enn i sistnevnte by (77 prosent mot 18 prosent). Språket signaliserer identitet og tilhørighet, noe som kan forklare det sterke dialektinnslaget både i Facebook- og tekstmeldinger i geografiske områder der dialekt er talespråket. I tillegg brukes dialekt for å gi meldingene et personlig preg, som i flørtemeldinger: «Gla i dæ! ». Dialektbruken kan også ses som et ledd i den personlige imagebyggingen på Facebook.
Langt flere jenter enn gutter bruker de nevnte språkingrediensene. Dette kan avspeile ulike interesser og også at språknormene i det sosiale nettverket en tilhører i dette nettsamfunnet, er forskjellige.
Det er også klare ulikheter mellom aldersgruppene. Voksne over 39 år bruker disse språktrekkene i langt mindre grad enn de øvrige. I denne gruppen bruker 32 prosent forkortelser, 75 prosent tegn og smilefjes, og 69 prosent varierer språket med en skriver til. I gruppen 16-17 år er de tilsvarende tall 82 prosent , 94 prosent og 87 prosent . Dette kan forklares med at de har møtt dette særegne språket i ulike faser av livet, samt at de er sosialisert inn i ulike normer mht korrekt språkbruk.
I dag har svært mange nordmenn profil på Facebook, og mange tilpasser språket sitt etter type forum. I diskusjonsgrupper kan det være mest naturlig å skrive på bokmål eller nynorsk. I de populære hjemstedsgruppene, der folk melder seg inn for å ha kontakt med gamle kjente m.v., kan både dialekt og bokmål prege språkbruken. Videre kan ungdomskulturen gjenspeiles i bruken av interne koder og begreper. Dette kan komme til uttrykk både i innholdet i meldingene og i bruken av språklige virkemidler. Innenfor jentefellesskap på Facebook kan en eksempelvis finne en utstrakt bruk av støtte- og oppmuntringsmeldinger, ofte gjennom språkblomster som kan fortone seg som svært uvanlig for voksne.
Begrepet «stammespråk» kan altså forstås som koder, ord og uttrykk som brukes av innvidde. Imidlertid kan betegnelsen språksamfunn være mer dekkende for de kommunikasjonsmønstre og gruppefellesskap en nå ser på Facebook. De fleste kjenner betydningen av de mest populære symbolene, som smilefjes og hjertetegn, selv om de ikke strør om seg med disse. Twitterspråket vil jeg derimot betegne som et stammespråk. Brukerne må kunne uttrykke seg på maksimalt 140 tegn, samtidig som de må kjenne til symbolikken bak adresseringskodene # og @. Dette er primært forståelig for de som er aktive brukere av dette nettsamfunnet.
Språket på Facebook er altså ikke et valg mellom bokmål, nynorsk eller engelsk, her inngår også dialekt, koder og tegn m.m., og både bosted, kjønn og alder innvirker på hvordan disse brukes.
Vi kan også registrere at smilefjeset har fått nye funksjoner. I tillegg til å være meldingenes kroppsspråk, eksempelvis for å signalisere glede eller tristhet, opptrer det nå i nye roller. I en og samme melding kan smilefjeset brukes som ”et ekstra punktum” i slutten av en setning. I tillegg benyttes det også til å markere overgangen til et nytt tema, og til å markere avsnitt. Smilefjeset som stadig har vært spådd en snarlig undergang, ser tvert i mot ut til å ha fått et nytt og utvidet mandat i det digitale språket:)
@BeritIS