Utsiktene for olje- og gassvirksomhet i nord er lovende. Nå gjelder det å forvalte ressursene klokt.
Utsiktene til tusenvis av nye arbeidsplasser gleder ordførerhjertene i nord. I Svolvær la olje- og energiminister Ola Borten Moe i går frem nye anslag over virkningen av petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja-regionen.
Full åpning av områdene Nordland 4, 5, 6, 7 og Troms 2 vil skape mellom 13000 og 37000 arbeidsplasser nasjonalt over en periode på 30 år, ifølge en rapport som ble presentert i går. Perspektivet er langsiktig, og det er ingen selvfølge at utviklingen blir slik prognosene forutsetter. Men rapporten forteller med all tydelighet hvilket potensial for vekst, også i nord, som vil følge av økt petroleumsaktivitet.
Det er politisk dynamitt i denne saken. På den ene siden står behovet for nye arbeidsplasser og vekst i en region som er på nedtur, både med hensyn til befolkning og økonomi, sammenlignet med resten av landet. På den andre siden en sunn skepsis til industri midt i matfatet vårt, et sårbart område som er avgjørende for viktige fiskebestander.
Vi støtter Ola Borten Moes (Sp) tilnærming om å skynde seg langsomt. Ingen er tjent med politisk råkjør i denne saken, som splitter de fleste politiske partiene. Vi trenger tvert imot at det legges til rette for gode kompromisser. Derfor er det klokt å si nei til konsekvensutredning for det nordøstlige Norskehavet nå, i motsetning til det 16 ordførere i Nordland og Troms har krevd. Og Fremskrittspartiet, som vil ha full fart på leteboring og utbygging, er på feil spor.
Med en rekke store funn og åpning av betydelige leteområder i Barentshavet er olje- og gassaktiviteten høy. Det samme er presset i norsk økonomi. Det tilsier at Lofoten og Vesterålen kan vente. Vi kan høste erfaringer fra områder som allerede er åpnet i Nordland 6, se hvordan beredskapen kan gjøres enda bedre, og se hvordan petroleumsvirksomheten kan drives uten å fortrenge viktige næringer som fiskeri og reiseliv.
Vi er i en heldig situasjon som har både tid og penger til å utvikle gode løsninger hvor oljenasjonen Norge ikke går på akkord med miljø og sikkerhet.