Skattejegerne

Det er nå festen begynner!!

En lurvete gjeng sitter ved et vindusbord i baren og skjenker seg høylytt, midt på lyse dagen. De har visst gjort det en stund også, for innholdet i samtalen er ganske springende, idet fire damer kommer inn fra snødrevet utenfor.

Lyckliga gatan

- Hææææi, der kommer det flere gjester, jo! gaules det fra vindusbordet, men de fire nyankomne durer rett bort til baren, der de, mot formodning, ikke ber bartenderen om en øl, men om å få snakke med daglig leder. Barverten er imidlertid i det vrange hjørnet og serverer dem verken en daglig leder eller en ansvarlig. I stedet tørker han sine glass, mens han kjefter opp de beduggede gjestene ved vindusbordet, der kvinnen i selskapet er blitt så bråtørst at hun sjangler bort til baren i et forsøk på selvbetjening. Situasjonen er kaotisk.

- STOPP!!

Bartenderen, som slett ikke er en bartender, stanser situasjonen.

- Hva gikk feil her?!

Baren vi befinner oss i, ligger riktignok i «Lyckliga gatan», men gaten ligger trygt innenfor murene av den gamle militærforlegningen i Stavern. Vi er med på Skatteetatens treningsopplegg i Politihøyskolens øvingsgate, der de skal lære seg å håndtere vanskelige og potensielt farlige situasjoner under skattekontroller.

Den svarte økonomien i Norge er enorm. Svenske beregninger som Økokrims risikovurdering legger til grunn, indikerer at den svarte økonomien tilsvarer rundt fem prosent av BNP. For Norge utgjør dette 150 milliarder kroner.

Det er derfor skatterevisorer nå drilles i trygge omgivelser i Stavern. Skurkene finnes i alle bransjer, og i disse dager er det høysesong i serveringsbransjen. Her får de prøve seg på kontroll av shady serveringssteder, med vrange restauratører og fulle gjester, denne gang i form av instruktører med skuespillertalent, «dritings» på promillefritt øl og luftakevitt.

- Så hva gikk feil?

Spørsmålet går til et trettitall skatteinspektører fra Trondheim, Molde og Ålesund som sitter vaglet tett i tett på en «publikumstribune» langs bakveggen i lokalet og følger med på rollespillet.

Disse etatens betrodde har allerede tilbragt to hele dager med teori, gruppearbeid og en svært engasjert foreleser som vil den enorme skattesvindelen til livs.

De har hørt kursleder Hans Petter Tetmo understreke at de ikke må undervurdere hjemlene de har, men i stedet bli «djevelsk gode» på dem. Og ikke la seg vippe av pinnen.

To timer senere, i en øvingsgate med fasader i reneste western-stil, lar de seg vippe av pinnen.

- Ingen sikret døra. Hvordan sikre den? Forslag?

Spredte forslag kommer fra salen, uten at instruktør Tetmo blir fornøyd.

- Tenke sikkerhet, tenke signal! Be pubverten roe gjestene sine!

De fire blir sendt tilbake til tribunen, fire nye plukkes. Nye situasjoner, nye forsøk på å håndtere en vrang bartender, svart arbeidskraft i baren, kjeftbruk og knuffing fra en stadig mer ubehøvlet partygjeng. Den siste gruppen, fire «men in black», får prøve seg og havner i en situasjon med mye armer og bein.

- Endelig noen skikkelige mannfolk her, gauler den kvinnelige inspektøren, som i likhet med sine to mannlige kolleger er blitt varm i skuespillertrøya. Men gutta på golvet takler situasjonen til godkjent fra Tetmo, som gjennom en halv mannsalder i bransjen har opplevd det meste.

- Tro meg, alle disse situasjonene, og mer til, er selvopplevd.

Han flirer, men det er alvor i latteren.

Helårs kriminelle

- De verste tilfellene er nattestid. Å sjekke om registrering går rett for seg i totida, utenfor et utested, da det kan være rus inne i bildet, det kan nok kalles risikooppdragene. Da kan det faktisk være greit å ha stikksikre vester.

Det er Bjørn Ottar Lervik som forteller dette. Lervik befinner seg ikke i Stavern, men i Trondheim, der han innehar den kronglete tittelen «gruppeleder for svart arbeid, gruppe 2 i seksjon 2 (servering, frisør, bilverksted)».

Skatte- og avgiftskriminalitet er sannsynligvis den typen økonomisk kriminalitet som har størst omfang, melder Økokrim i sin trusselvurdering for 2015-2016. Midt-Norge er intet unntak. Hvert år avdekker Skatt Midt-Norge mellom 500 og 1000 millioner i uoppgitt inntekt. Tilsvarende tall for merverdiavgift er mer enn 120 millioner.

Mye av jobben til Lerviks menn og kvinner består av skrivebordsarbeid. Men for den delen av jobben som handler om kontrollvirksomhet i den største bransjen, restaurantbransjen, er det høysesong nå. Julebordstiden er hektisk. Også for skatteetatens kontrollører, som gjerne kommer litt før stengetid og passer på ved kassa til de stenger.

Og så begynner jobben. Sikre det som er i lokalet. Telle opp kassen. Sjekke lokalene, sikre elektroniske ting. Og ikke minst - trygge sin egen sikkerhet.

- Personlig sikkerhet tas mye mer på alvor nå, sier Lervik, som forteller at det nylig er innført en prosedyre om at kontrollørene sender en sms til gruppelederen når de går inn i et lokale og en når de er ferdige.

Men det er likevel ikke gitt at det er skumle puber som er verst. Flere alvorlige hendelser er knyttet opp mot landbruket.

- Hvis slektsgården ryker, kan det være veldig dramatisk for enkeltpersoner. En kemner som besøkte en gårdbruker i Hedmark/Oppland for å kreve inn skatt, ble skutt i ryggen med hagle. Han overlevde, men det viser at du aldri vet hvem du kan treffe på, sier Lervik. Den omtalte episoden er fra nittitallet, så slike episoder er slett ikke hverdagskost.

Men lyssky skurker finner du overalt, til alle tider, gjennom hele året.

Hovedkvarteret

Det er april, og atskillig lysere dager, når vi går inn døra som tidligere førte inn til trondheimspolitiets skranker. Nå huser mursteinsbygget i Kongens gate 87 en annen etat. Skatt Midt-Norge møter deg med plakatoppfordringer om at «det å handle hvitt er enklere enn du tror». Det er herfra, i mottakelsen, og opp i etasjene, vi første gang skal følge etter kommmunikasjonsrådgiver Linn Herredsvela inn i etatens midte for å få et innblikk i hva revisorene i Skatteetaten egentlig driver med. Settingen er en håndfull menn rundt et bord i et upersonlig møterom. Vi frykter knusk. Men det skal snart vise seg at bekymringen for støvallergi er ubegrunnet. Vi må bare forlate huset. I hvert fall må historiene det.

For vi skal få høre både om glefsende rottweilere i kjetting, svartebøker skylt ned i do og hundretusener i kontanter pakket i plast. Men først skal vi snakke litt om hverdagen. Den grå. Den som tilbringes på kontoret 95 prosent av tiden, ofte dypt nede i rettsforberedende arbeid. Eller med forberedelser til kontroll der ute. Da handler mye om sikkerhet.

- Vi har heldigvis veldig få trusselsaker, men vi tar sikkerheten veldig på alvor.

Det er Stian B. Tingstad (bildet), underdirektør Skattekrim, som har en hånd om det hele. Han tilbringer dagene innenfor de røde mursteinsveggene i «hovedkvarteret», sammen med ganske mange andre, som detektivene i Saes. Saes er en forkortelse for «sikring og analyse av elektroniske spor», og det er disse som snuser opp alle digitale spor, sjekker transaksjoner i utlandet og knekker krypteringer.

Det kan ta flere år fra denne gjengen åpner en sak og til den avsluttes. Men de kan også være med som støttemannskap i felten, for å sortere ut relevant informasjon fra mobiler og laptoper, før de drar tilbake for å analysere enorme mengder digital informasjon.

Men det vi er ute etter, er den andre virkeligheten. Den der ute. Penger som blir funnet, skurker som blir tatt. Dramatikken.

- Det må bare understrekes, at det er utrolig sjelden at en sånn form for dramatikk skjer, konstaterer Tingstad.

Også Boye Nilsen tilbringer mesteparten av sin arbeidstid innomhus i Skatt Midt-Norges mursteinskvarter etter at han ble underdirektør for kontrollgruppe 4, seksjon 2. Men la oss gå enda noen år tilbake. Til den tiden Nilsen var utegående.

Dieselrevisoren

Det er en tidlig sommerdag når Nilsen og hans kollega setter seg i bilen med kurs for en bedrift i Trøndelag. Det er ren rutine, en avtalt jobb, regnskapskontroll hos en entreprenør, riktignok avsidesliggende, men ingen ting tilsier at ikke dette skal bli en helt vanlig dag på jobben.

- Det første som skjer, er at det vanker ei kjeftskur fordi vi kommer på feil tidspunkt, forteller revisor Nilsen. Regnskapet er der, får de vite, lagret i en pickup. Men da kollegaen hopper opp på planet for å hente bøkene, kommer den ugjestmilde innehaveren forbi og dulter hardt borti et fat. Kollegaen står i diesel til anklene, regnskapsbøker og bilag er gjennomdynket.

- Jeg får ei ny kjeftskur fordi jeg liksom skulle ha veltet dieselfatet. Og så mente han at vi nok måtte sette igjen regnskapet, sier Nilsen.

Situasjonen var ganske heftig for alle parter da det skjedde. Og da mannen begynte å lire av seg trusler om at han visste hvor de bodde, og illustrerte det med å knekke en blyant oppunder ansiktet til Nilsen, var situasjonen blitt såpass truende at de fant det best å ta med seg regnskapet og dra. Stanken fulgte med hele veien til byen.

Men det gjorde sannelig regnskapet også.

- Hele den revisjonen foretok vi ute på terrassen utenfor jobben, vi satt ute og reviderte regnskapet med plasthansker på, sier Nilsen.

Ikke overraskende viste det seg at mannen ikke hadde rent mel i posen. Tross bilag godt vasket i diesel, omsetningen var og ble svart.

Trygghet og trusler

Det var unntaket som bekrefter regelen. Mannen gjorde aldri alvor av truslene, og «dieselrevisor» Nilsen, som har vært i etaten siden 1993, er veldig tydelig på at denne historien slett ikke er hverdagen til en skatterevisor. Så vidt han husker, har han ikke opplevd flere situasjoner hvor han har vært direkte truet. Han er vel så redd for sikkerheten til de som faktisk blir kontrollert.

- Noen opplever det som dommedag når vi kommer, da er det liksom ikke noe håp lenger. Vi opplever ofte en bunnløs fortvilelse som er helt oppriktig, det er en stor inngripen i noens liv, sier Nilsen.

- Vi tenker mye mer over slikt i dag enn det vi gjorde tidligere, supplerer underdirektør Tingstad. - For oss trenger det ikke se så alvorlig ut, men det kan være kjempealvorlig for de som vet mest om hva som vil bli konsekvensene av at vi plutselig står bak døra, sier han.

- Har dere opplevd at folk har truet med å hoppe ut av vinduet, eller lignende situasjoner?

- Vi hadde en episode i fjor, hvor vi hadde en skattyter som vi var redd kunne skade seg sjøl. Da sendte vi inn avviksmelding og varslet politiet, forteller Nilsen.

- Hva sier de selv?

- De sier ikke stort, men kroppsspråket sier veldig mye. Men dette er jo unntakene. Veldig mange er faktisk glade for å få en mulighet til å få ting på rett kjøl igjen, sier han.

Og - de aller fleste oppfører seg jo skikkelig.

Et hår bedre

Det skal vi se noen dager senere, da to av Skatteetatens kontrollører setter kurs for Byåsen, med Ukeadressa i baksetet. På dagens agenda står en ordinær personallistekontroll.

- Det er en kontroll av at de som er på jobb faktisk står på dagens timeliste, og dermed også på arbeidsgivers lønningsliste, forklarer de to i forsetet. Vi kan kalle dem Runa og Atle. Som medlemmer av personallistegruppa er de ute på slike kontroller månedlig og trenger å være anonyme. Men i dag har Ukeadressa fått være med som nisser på lasset og lusker i hælene på de to kontrollørene når de ankommer dagens mål, Heads Up Hårstudio i Byåsen butikksenter. Siden media er med, har innehaver Toril Smistad fått et lite forhåndstips, så helt uforberedt er hun ikke når hun tar imot etatens folk med et stort smil.

- Her er det bare å komme inn, sier hun. Og mens Atle får ta en titt i datalistene over ansatte, sklir Runa diskret til bakre del av lokalet for å skaffe seg en oversikt over de som er i sving med sjampo og saks. Oppgavene er avtalt på forhånd, og ikke uten grunn.

Skatt Midt-Norge kontrollerte i fjor rundt 100 virksomheter, cirka 45 arbeidsplasser (som byggeplasser) og nesten 500 personkontroller. Det førte til at ti saker ble sendt til utvidet kontroll og videre behandling i Skatteetaten.

- Det er mange som forsvinner ut bakdøra når kontrollørene fra Skatteetaten kommer, kanskje særlig i oslosalongene, sier Toril Smistad. Innehaveren i Heads Up er også oldermann, altså medlemsvalgt leder, i Trondheim Frisørlaug. Hun har dermed god oversikt over bransjens utfordringer. I hennes salong viser det seg snart at alt er «etter boka». Men ikke alle har Smistads gode orden i timelister og ansatte. Derfor er hun bare fornøyd med at Skatteetaten kikker henne i kortene, selv om de kommer midt i en hektisk hverdag hvor alle er i full sving med kunder.

- Det kan være litt slitsomt, men med timebok og personalkort på alle ansatte integrert i datakassen, så går det greit. Det er synd at det må være så strengt, men slike kontroller kan forhåpentligvis føre til at vi kan konkurrere på like vilkår i bransjen, sier Smistad.

Etatens folk er derfor svært så fornøyde i bilen tilbake til hovedkvarteret. For frisørbransjen er ennå en bransje med noen hår i suppa.

Som følge av Skatt Midt-Norges offensiv mot bransjens billigfrisører over tid, er fire frisørsalonger i trondheimsområdet nå tatt for omfattende svartarbeid (se egen sak). Totalt er nesten 5,5 millioner kroner i inntekt og merverdiavgift er utelatt over en treårsperiode.

Avsløringene er kommet etter lange dager med spaning og telling av kunder, samt en rekke hårklipp av etatens revisorer, som nok må være blant byens mer velfriserte yrkesgrupper.

- Disse kontrollkjøpene er viktige for å finne ut om alt som kommer inn av omsetning, blir registrert, forklarer Bjørn Ottar Lervik, som leder de velfriserte. Metoden er like virkningsfull for hårklipp som for takeaway sushi eller vask av bil. For å kunne avsløre arbeidslivskriminalitet og svart arbeid, må man ut.

- Vi har tidligere vært veldig kontororientert, men nå skal aktiviteten rettes mer ut, særlig mot verksted, frisør og restaurant, sier Lervik.

Rottweilere i kjetting

Birger, som ikke heter Birger, er en av de utegående og derfor navnløs. Han forteller om en restaurantepisode for noen år siden. Det gikk bra, «det gjør det jo alltid», men litt ubehagelig var det da de kom på et uanmeldt besøk til en restaurant i Trøndelag. De får en prat med daglig leder på vanlig vis, før de skal på befaring av lokalene og finne regnskapene. Alt er vel. Til de runder hushjørnet, og to hissige rottweilere i kjetting glefser mot dem.

- Det var bra det var vi som kom, og ikke Mattilsynet, for kjettingen var såpass lang at bikkjene kunne kommet seg inn på kjøkkenet!

Direkte skummelt var det ikke. Men som Birger sier: Man blir litt sjokkert der og da.

Nå er rutinene blitt mye bedre.

- Det gjøres et helt annet forarbeid, sier underdirektør Tingstad.

- I dag ville vi nok i større grad ha sett på plassen i forkant og antakeligvis ha oppdaget bikkjene da.

Og det hører med til historien at neste gang de møttes for å presentere noen av funnene fra kontrollen, måtte mannen, en svær kar, holdes med makt da de etter møtet tok heisen ned.

- Han stanget hodet i heisveggen og truet med at det bare var å dra hjem og henge seg. Regnskapsføreren som var med ham hadde sitt fulle hyre med å roe ham ned, forteller Birger.

Men så endte da også saken med dom og fengselsstraff for svart omsetning og momsbedrageri.

- Du hører jo historier fra gammeltida, da man ikke hadde et like forsvarlig forhold til sikkerhet. I starten av min egen karriere var jeg ofte ute på oppdrag alene, det skjer aldri nå. Det har nok foregått mye rart på skattekontorene før i tida, sier Bjørn Ottar Lervik. Nå sitter han i arbeidsgruppa som tar for seg opplæringa av nytilsatte skatterevisorer. De som blir drillet av kursleder Tetmo i en luguber bar i «Lyckliga gatan».

Skattesvindel og fotsopp

- Passe på at noen har kontroll på utgangen. Ikke forsøke å stoppe noen, bare følge etter. Dere er ikke politi! Men hold id-kortet veldig synlig, og dersom en aggressiv gjest ser ut til å ville angripe kollegaen din, still deg ved siden av henne, det er vanskeligere å angripe to enn én.

Tetmo har sendt de fire kvinnene tilbake til tribuneplass, og fire nye «ofre» preppes for en ny situasjon. Narkotika ligger åpenlyst på et bord, om de kan ringe politiet? Ikke bare kan, de SKAL!

- Det er bedre at dere tabber dere ut her, enn ute i felten, sier Tetmo tørt.

Etter en halv mannsalders erfaring i bransjen der ute, har han tatt på seg foreleserhatten. I et klasserom i Justissektorens kurs- og øvingssenter i den ærverdige militærleiren har han holdt det reneste vekkelsesmøtet. Om tverretatlig samarbeid, utveksling av juridisk dna, styrken i hjemlene.

Skattesvindel er som fotsopp, har han forklart, man kan følge utviklingen en tid, men så må fotsoppen skjæres bort.

- Så, kjære fotsoppsoldater, jeg er blitt for gammel og feit. Det er dere som skal ut der nå! Kall det gjerne et vekkelsesmøte, for dere skal være disipler og dra ut i verden, har han ropt ut til menigheten. Før dagene med teori var over og virkeligheten ventet. Eller rettere sagt, den simulerte virkeligheten.

Og noen timer senere går rollespillene stadig bedre. De fire nye har lært seg å sikre døra, skjermer situasjonen mot gjestene, men når en inspektør går ut for å ringe, følger en shady gjest etter og blir forsøkt stoppet i døra. Nytt kaos oppstår. Tetmo fyller lungene.

- STOPP!!

En plastpose med sedler

- Det å behandle folk med respekt åpner ofte dørene, sier Boye Nilsen i Trondheim. Han har en del kontroller på erfaringsblokka si, og dette er det han først og fremst sitter igjen med. - Vær fordomsfri og profesjonell.

- Og føre var, føyer Tingstad til. - Men vurderes oppdraget som risikofylt, drar vi jo ikke ut uten politi. Ofte kan det være en koordinert aksjon. Som i historien med millionen.

Det er «Torleif», utegående og navnløs, som forteller historien, om den gangen for fem-seks år siden da de fant en skikkelig skatt. Forundersøkelsene hadde vist bankkontoutskrifter med mange og store kontantinnskudd, nå rykket etatene ut. Toll, skatt, politi. Seks personer til sammen, som stengte butikken og jaktet skjulte penger, mens innehaveren blånektet.

- Vi lette etter ting som kunne være relevant for bokettersyn og fant en eske på bakrommet med en plastpose under noen varer. Inni lå det en seddelbunke litt tykkere enn en telefon, forteller Torleif, som umiddelbart ropte på en politimann og tok bilder av funnet. Konfrontert med funnet, blir mannen i butikken stille i flere minutter. Så peker han på en pappeske ved døra. Og i den finner de en konvolutt. Med 750 000 kroner.

- En ordentlig skatt! Hva forteller man kona da, når hun spør hvordan arbeidsdagen har vært?

- I dette tilfellet kunne det ført til represalier om det hadde kommet ut. Jeg tror ikke det ble omtalt på avdelingen før saken var avgjort hos politiet, sier han. Det ble straffesak og fengsel for synderen.

Regnskapet i dass

For noen går også hele forsøket på skatteundragelser i vasken. Eller helt konkret: Rett i do. Den uanmeldte kontrollen til en kinarestaurant på Møre førte til at innehaveren i panikk rev med seg svarteboka, med den svarte delen av omsetningen, og stengte seg inne på do. Der ble han både lenge og vel, før han endelig kom ut, uten boka. Den hadde han revet i stykker og skylt ned. Men akk, skatterevisorene lot seg ikke stoppe og fant mesteparten av boka da de åpnet vannlåsen. I dommen er det beskrevet:

Mesteparten av boken som tiltalte hadde forsøkt å skylle ned i toalettet, ble berget og rekonstruert av skatteetaten.

Boka var delt inni tre kolonner. Venstre inneholdt svart omsetning, midtre inneholdt regnskapsført omsetning og høyre inneholdt totalsummene. Selv om oversikten for november 2008 og deler av oktober, november og desember 2009 var skylt ned i toalettet, hadde Skatteetaten nok informasjon til å anslå at 30 prosent av omsetningen var holdt utenfor regnskapet og nesten 3,4 millioner var unndratt beskatning.

Straffen ble fengsel i ni måneder.

Det er mange gode historier, men dessverre. De som ennå ikke har rukket å eldes med ynde, er for ferske til å fortelles. Som den historien med sangteksten som avslørte alt.

- Å, det hadde vært en veldig god historie, smiler Stian Tingstad. Men ikke nå.

Men før eller siden kommer det nok fram. For vi har skjønt det nå.

Etaten hviler aldri.