Campus skal brukes som en katalysator for forskning og innovasjon. Om vi får det best til ved å legge campus mot midtbyen, vestover mot Elgeseter, eller sørover mot Lerkendal, er vi fortsatt i ferd med å utforske.

Arkitekt Ole Wiig ytrer i sin kronikk 22. mai et ønske om at NTNU profilerer «kunnskapsbyen» ved å videreutvikle seg i Midtbyen og på Nyhavna. Vi setter pris på engasjementet.

Også vi brenner for Trondheim som universitetsby – men vi skal også gjøre mye mer. Med vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, sterke samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagdisipliner og tverrfaglige kompetanse, står NTNU i en særstilling til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Det er vårt samfunnsoppdrag. Universitetets fysiske omgivelser vil alltid være sterkt knyttet opp mot utviklingen av de byene vi er lokalisert i. Men det er ikke først og fremst byutvikling som er NTNUs oppdrag.

LES OGSÅ KRONIKKEN (PLUSS): La kunnskapen «rule» sentrum

NTNU har en nasjonal rolle innenfor forskning og utdanning av teknologi, vi har en lærerutdanning for hele skoleløpet, en komplett helse- og medisinutdanning og Norges største utdanningstilbud i kunstnerisk-estetiske fag. NTNUs samfunnsoppdrag er omfattende; vi skal levere kunnskap og kandidater nasjonalt og internasjonalt – slik det er sammenfattet i vår visjon Kunnskap for en bedre verden.

Campusutvikling er ett av mange virkemidler NTNU tar i bruk for ikke bare å være en lokal premissgiver, men en nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap.

Når NTNU skal legge forholdene til rette for å være et internasjonalt fremragende universitet, legger vi flere prinsipper til grunn for utviklingen av de fysiske fasilitetene til universitetet – altså campus.

LES OGSÅ (PLUSS): Reitan-selskap vil ha gondolbane mellom Leüthenhaven og Gløshaugen

NTNUs campus skal være et levende laboratorium, hvor studenter og forskere fra ulike fag samles, lærer, utvider sine perspektiver og skaper ny kunnskap. Vi har høye ambisjoner for kvalitet på studentenes vegne: Campus skal være en arena for aktiviserende og varierte læringsformer og bidra til integrering av studenter i det akademiske fellesskapet, blant annet gjennom å bidra i reelle forskningsprosjekter. Campus skal også være en arena for samspill med arbeidslivet.

Med campusutviklingen skal vi benytte mulighetene utbyggingen gir, til å teste ut bærekraftige og energivennlige bygg og områder. Vi skal legge til rette for et helsefremmende campus som er så tett at man kan gå uanstrengt og nå det meste på 10 minutter. Dermed ønsker vi også å begrense transportbehovet fremfor å løse det med mekanikk. NTNU ønsker å være en «motor» i en miljøvennlig utvikling og demonstrere i praksis hva det innebærer.

Vi skal ha en campus som er åpen og inviterende; hvor studenter, førsteamanuenser og professorer, samarbeidspartnere, besøkende og ikke minst byens befolkning finner det naturlig å oppholde seg for å oppleve og å lære.

LES OGSÅ ADRESSAS MENING: Kostbart tivoli, godt innlegg i campusdebatten

Prinsippene setter noen mål for hvilke kvaliteter vi ønsker campus skal ha, og benyttes blant annet for å vurdere hvor tyngdepunktet for utviklingen av campus i Trondheim skal ligge. Vi vurderer tre alternativer som, når vi tester dem opp mot prinsippene, har hver sine styrker.

Felles i alle tre alternativer er at Øya med det integrerte universitetssykehuset og Gløshaugen med sin tunge laboratorieinfrastruktur, fortsatt vil være sentrale knutepunkt i NTNUs trondheimscampus, tett inntil Trondheims viktigste transportåre. Hovedbygget på Gløshaugen, vis a vis Domkirketårnet, er en synlig og gjenkjennbar profil for Kunnskapsbyen, også langt utenfor Trondheims bygrenser. Gjennom en tettere samling vil vi gjøre det enklere å dra nytte av både felles og ulike kunnskapssyn og metoder for å se faglige utfordringer og løsninger i nye perspektiv.

Et tett samspill mellom teknologi, humaniora, helse, samfunnsvitenskap, økonomi og skapende fag har stor verdi. Ved forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) evner vi å både utvikle teknologi for nullutslippsbygg og forske på de humanistiske og samfunnsvitenskapelige sidene ved bruken av dem. Språkverktøyet LearnNow bygger på teknologi utviklet på Fakultet for Informatikk, matematikk og elektronikk og er utviklet ved Institutt for språk og litteratur. Vi skal bruke campusutviklingen som en katalysator for enda mer av denne typen forskning og innovasjon. Om vi får det best til ved å legge tyngdepunktet av utbygging mot midtbyen, vestover mot Elgeseter, eller sørover mot Lerkendal, er vi fortsatt i ferd med å utforske.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: «Min sønn utviklet et uregjerlig sinne. Med ADHD-medisin ble han den trivelige gutten vi kjente fra før»

NTNU er en viktig aktør i kunnskapsbyen. Derfor er det bra og viktig at NTNUs campusutvikling vekker engasjement i samfunnet omkring oss. En campus som yrer av liv både sent og tidlig, som deler funksjoner med byen, har attraktive kvaliteter med møteplasser, åpne fasader og gode uterom og fellesarenaer for treffpunkt mellom akademia, arbeidslivet og det offentlige vil sette preg på sitt nærmiljø, uavhengig av lokalisering. Det er forståelig da at engasjerte aktører ønsker å koble drivkraften i campusutvikling sammen med øvrig byutvikling. Vi har allerede et tett og godt samarbeid med Trondheim kommune og andre sentrale samarbeidsparter. Det er et godt tegn at det tales varmt fra flere hold om hvor tyngdepunktet for NTNUs campus bør være – enten det gjelder sørområdet, Midtbyen eller Nyhavna.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Trenger vi virkelig enda mer stress på slutten av ungdomsskolen?

NTNUs overordnende oppgave er å skape et internasjonalt fremragende universitet. Utvikling av campus i Trondheim, med de effektene det vil ha for byen, er ett av flere virkemidler for å løse samfunnsoppdraget. Vårt viktigste bidrag til Kunnskapsbyen er å utvikle universitetet i tråd med våre faglige ambisjoner og fortsette å legge premisser for kunnskapsutviklingen og skape verdier – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Hør våre kommentatorer på podkast: