En gang i året bruker vi å leie oss en container.
Da ryddes det i garasje, loft og kjeller, og det kjennes deilig når den defekte stolen, ødelagte lampen eller de utgåtte skiskoene lempes opp i containeren og det blir ryddet.
Det er faktisk veldig godt og befriende å kunne kvitte seg med en del gammelt skrammel, og det er nesten som en slags renselse noen ganger når det er litt mindre rot rundt om i huset.
Tar man en titt i hyllene hos bokhandlerne, under kategorien for selvhjelpsbøker, er det tydeligvis flere enn meg som finner glede i å rydde en gang iblant. Blant de lange radene med «finn deg selv-bøker» har det kommet til stadig flere bøker om rydding. Enkelte av disse bøkene har blitt store salgssuksesser, og en av dem det startet med var japanske Marie Kondo, som har solgt boken sin, Magisk opprydding, i milliontall over hele verden.
Vi har også noen lokale utgaver som boken Listelykke og andre variasjoner av samme tema; hvordan rydde seg til et bedre og lykkeligere liv.
Les også denne Signert-kommentaren av Kari Løvendahl Mogstad: Full texas i underlivet
Nå skal ikke jeg påstå at jeg er utstyrt med et utpreget rydde-gen, selv om jeg liker en real våropprydning. Og jeg har heller ikke tenkt å fordype meg innen ryddevitenskapen eller -litteraturen, tror jeg, selv om det helt sikkert er mange gode tips å få.
Jeg er nok alt for nostalgisk, og preget av barndommens Alf Prøysenvise, som lød «… og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra».
Jeg har en utpreget glede i å finne igjen gamle barneklær og tegninger, og mimre over opplevelser de ulike tingene som fyller huset har vært en del av. Men det blir fort fullt i skap og skuffer av en slik nostalgisk tilbøyelighet, selv om det jo er bedre å ha system i rotet enn rot i systemet.
Men det spørs om stadig flere kjenner på nettopp et slags rot i systemet sitt på flere måter, når så mange ønsker å lære mer om hvordan få ryddet og renset opp omgivelsene rundt seg?
Fikk du med deg denne: Har vi fått en generasjon av «unge» eldre med god nok økonomi til å la seg forføre?
Vi omgir oss jo med vanvittig mange ting, og higet etter materiell velstand har tatt absurde former i mange år. Så det er ikke rart det kommer en motreaksjon, og at vi får et behov for å få luft og ikke bli kvalt i ting og tang og tomhet.
Jeg har mange ganger ruslet i Olav Tryggvassons Gate i Trondheim, forbi butikker med navnene Ting, Småting og andre lignende steder som selger, ja kort og godt ting. Og vi har et stort utbud av utstyrsbutikker som livnærer seg på stadig mer spesialisert kjøkkenutstyr, ikke minst inspirert av Kakekriger og andre mattevlinger på fjernsyn, vil jeg tro.
Det er ikke rart det blir fullt på kjøkkenbenkene, eller i bokhyllen for den del. Både inspirasjonsblogger om interiør og matlaging er veldig populært, og man kan fort bli inspirert til å kjøpe og skaffe seg et eller annet, det er liksom en del av greia.
Det er et gammelt, og kanskje forslitt ordtak, angivelig fra den gamle kinesiske filosofen Lao Tzu, som sier «Eier du mer enn syv ting, eier tingene deg».
Les også debattinnlegget: Overvik kan ikke bygges ut uten at vi får ei miljøgate øst for Skovgårdkrysset
Flere enn meg har vel kjent den simple gleden og frihetsfølelsen man kjenner på når man er på en tur, eller på fjellet, med bare det aller mest nødvendige med seg. Man får en sterk, om enn kortvarig erkjennelse av at man egentlig ikke trenger mye for å ha det godt. Man klarer seg bra, og faktisk åpner det opp for andre opplevelser, fordi vi er mer til stede både fysisk og mentalt, når vi har færre ting å forholde oss til.
I dag kan vi tenke at det ikke er bare de fysiske tingene vi eier og har rundt oss, men også den voldsomme tilgjengeligheten vi lever med, og ikke minst ungene våre, som gir oss følelsen av at det blir for mye. Det blir snart ingen arenaer man kan hvile seg, og det er ikke rart vi blir slitne, når det stappes inn, både i hus og i hoder.
Vi er overstimulert og overloaded, og et stadig mer komplekst samfunn kan gi mindre opplevelse av tilhørighet og kontinuitet, og dermed en ro som er viktig å kjenne på.
Jeg tror at de stadig nye trendene innen selvhjelp som gjerne går på temaer som hvile, stillhet og mer orden og ryddighet, er et klart signal om at vi er slitne. Rydding av huset kan hjelpe, men jeg tror det er mer enn det som må til.
kari.l.mogstad@gmail.com
Hør våre kommentatorer snakke om å flytte ut arbeidsplasser fra Oslo, bykrangel og nedleggelsen av Mathallen
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter