Det store skillet i dagens norske forsvarspolitiske debatt går mellom de som frykter Putins Russland, og de som ikke gjør det.

Det lå også som et bakteppe for forsvarsdebatten på torsdagens valgmøte i kulturhuset Kimen. De fire toppkandidatene Elin Agdestein (H), Espen Teigen (Frp), Torgeir Strøm (SV) og Ragna Vorkinnslien (Rødt) var rykende uenige. Møtet viste at vi endelig har fått en levende forsvarsdebatt her i landet, i skyggen av den økte spenningen som igjen går mellom øst og vest i vår del av verden.

Plasseringen av 330 amerikanske marinesoldater i treningsleir på Værnes er et hett tema i forsvarsdebatten. SV og Rødt mener at dette er i strid med den norske baseerklæringen fra 1949. Den går ut på at ingen utenlandske militære baser skal opprettes på norsk jord, og var ment som et forsøk på å dempe spenningen mellom øst og vest i den kalde krigens tid.

Mest begeistret for tilstedeværelsen til US Marines på Værnes var Stjørdals ordfører Ivar Vigdenes (Sp). Han har fra første dag det kontroversielle vedtaket i regjeringen ble kjent, ønsket amerikanerne hjertelig velkommen. – Vi tok imot dem med blomster og bød på trøndersk vis på en kopp kaffe, sa han. Lokalsamfunnet merker deres tilstedeværelse i form av økt handel og aktivitet. Men viktigst er det at Stjørdal ønsker å stille opp når det tjener landets forsvarspolitiske interesser overfor Russland.

Høyres Elin Agdestein er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité og hadde fordel av det i møtet. Hun avviste at treningsleiren er et brudd på vår basepolitikk. USA er gjester med en styrke som regelmessig skiftes ut etter et rotasjonssystem, og dette er ledd i en bilateral avtale mellom Norge og USA, understreket hun.

De første årene etter Sovjetunionens fall i 1991 gikk mange inn i en forsvarspolitisk drømmetilstand. Med slutten på den kalde krigen håpet de fleste at vi skulle gå inn i en periode med avspenning, nedrustning og fred. Slik så det i noen år ut til å bli, men så kom Russlands brudd på folkeretten gjennom annekteringen av Krim og det som i brede kretser blir oppfattet som en mer aggressiv utenrikspolitikk fra vår store nabo i øst.

En storstilt russisk styrkeoppbygging i nord har økt forsvarets og politikernes opptatthet av vår forsvarsevne. I Erna Solbergs fire år ved regjeringsmakten er tonen mot Russland blitt vesentlig skjerpet. På motsatt side står de som mener vi risikerer å svekke det gode forholdet som i århundrer har eksistert mellom våre to land. Skillene går igjen mellom høyre og sentrum på den ene siden, og partiene på venstresiden.

I gårsdagens debatt var det ikke uventet SVs Torgeir Strøm som var mest kritisk til den tøffe tonen mot Russland. Han mente at Norge fører en aggressiv forsvarspolitikk og at vi dilter etter USA og president Trump. – Det er skummelt, mente han, og tok til orde for nedrustning og fred.

Hans parti ble opprettet med motstand mot Nato som viktigste kampsak. Sammen med Rødts Ragna Vorkinnslien erklærte han at Norge bør ut av Nato. Rødt ønsker mer handel, kulturutveksling og en bedre dialog med Russland. Vorkinnslien pekte på et Finland utenfor Nato som et forbilde for Norge.

Torsdagskveldens valgmøte ga ingen overraskelser i forsvarsdebatten. Partiene står stødig på sine velkjente standpunkter. Venstresiden er mest redd Trump, høyresiden frykter Putin mest. Alt er ved det gamle.