Politikerne vil utredninger og konsulentvirksomhet til livs. Hvorfor drukner de rådmannen i bestillinger da?

Det var ikke lett å få øye på reelle kutt da Trondheims monsterkoalisjon la fram sitt budsjett denne uka. Men på ett område har de sju partiene som styrer byen tatt fram sparekniven: Overfor rådmannen. Ikke bare skal rådmannen effektivisere, det skal også reduseres kraftig i utredninger og konsulentbruk. «Sentrumvenstrealliansen ber rådmannen nøye vurdere i hvilke saker og i hvilket omfang det er nødvendig med utredninger.», heter det i budsjettet.

Sjupartialliansen liker åpenbart ikke utredninger. Det er en ærlig sak. Eller nærmere bestemt, det kunne vært en ærlig sak. For i de resterende 31 sidene av budsjettdokumentet drukner de den samme rådmannen i bestillinger. Utred ditt, kom til formannskapet med en vurdering av datt, er gjennomgangstonen. Jeg klarte etter en kjapp gjennomlesing å telle 35 bestillinger av ymse slag. Politikerne våre lever åpenbart etter se på hva jeg sier, ikke hva jeg gjør-prinsippet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Partiet kan lage trøbbel for regjeringa, men det virker som de har aller mest problemer med seg selv.

Det er bare fantasien som setter grenser for hva politikerne ber rådmannen utrede. Ta fram kaffekoppen, lista er lang: Belysning av ballbinge ved Nardo skole, oppfølging av mennesker i limbo, hvordan mennesker med nedsatt funksjonsevne skal delta mer i friluftsliv (også på kveld og helg). Voksenopplæringens plass i den kulturelle skolesekken og nyankomne flyktningers plass i idretten. Videre skal det utredes transportordninger, lekeplasser, tolketjeneste og utstyr til praktisk-estetiske fag i skolen.

Til å være så lite glad i utredninger, er de ganske så utredningskåte disse politikerne. De går ikke av veien for å være ganske detaljerte heller. Strandveien 30, Yrkesskolevegen 20 og produksjonskjøkkenet ved Risvollan helse- og velferdssenter kan forvente seg et besøk av rådmannens konsulenter. Tilbake på kontoret venter følgende godbit: En gjennomgang av kommunens saksbehandling med mål om å sikre at alle får riktige vedtak.

Når rådmannen er ferdig med dette får han kaste seg over digitale trygghetsalarmer, kommunale tilskuddsordninger, kulturskoleplaner og selvsagt kommunens klimaarbeid. Og det er ikke tid til å hvile på laurbærene. Innen sommeren skal rådmannen utrede muligheten for to prøveprosjekt med grønne tak og to prøveprosjekt med solceller på tak på offentlige bygg. I tillegg til åpen hall, vikarbruk og strategisk kompetanse- og rekrutteringsstrategi for barnehagene. Og da har jeg ikke engang nevnt idrettsområdet. Det får være måte på å kjede leserne.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er best å innse først som sist at mange dager kun fortjener terningkast to

I den grad rådmannen nå er neddynget i papirer på sitt kontor, kan han se fram til å ta på fjøsstøvlene. Sentrum-venstrepartiene ber nemlig rådmannen legge fram en sak om «utviklingen av antall våningshus på gårdsbruk i kommunen». Og ikke nok med det. Rådmannen må også vurdere muligheten for å øke antall våningshus slik at tre generasjoner kan bo på gården. Når rådmannen er ferdig med å saumfare kommunens gårdsbruk, står nye bygninger for tur. Rådmannen skal nemlig gi oversikt over hvilke verneverdige bygninger som er eid av kommunen, en enkel tilstandsvurdering av byggene, hvordan byggene brukes i dag og mulig utviklingspotensial. Og denne bestillingen kom altså fra politikerne som ber rådmannen nøye vurdere i hvilke saker og i hvilket omfang det er nødvendig med utredninger. (Uthevningen er min.)

På ett område viser politikerne litt nøktern realisme. Forslaget om å effektivisere på politisk område ble møtt med en kald skulder: «Å ta ut en effektiviseringsgevinst, slik rådmannen foreslår fra 2018, er urealistisk. Rådmannen bør derfor vurdere å øke ressursene til politisk område», skriver de. Og med mere penger til politikerne vet rådmannen hva han kan forvente seg. Enda flere utredninger.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Morsomt kunne det vært om det ikke hadde et islett av alvor. Det kan være verdt å minne om hva som skjedde da politikerne skulle peke ut hvor den omstridte storhallen på Nidarø skulle ligge. Da besluttet et enstemmig formannskap å utrede hva som var riktig lokalisering, men i et øyeblikks pengenød avsluttet politikerne storhallutredningen. «Hvorfor bruke penger på dyre konsulentrapporter når vi uansett vet hvor hallen skal ligge?» Og snipp snapp snute, så var eventyret ute. Trodde politikerne. Historien videre kjenner vi. I ettertid vil mange mene at politikerne som ikke tok seg råd til å utrede alternativer til Nidarø, er en av de virkelig store byutviklingstabbene i Trondheim i nyere tid.

Politikere som møter seg selv i døra er nesten verdt en utredning i seg selv.