Svikten i helsestellet, både i landet som helhet og lokalt i Trondheim, er stadig gjenstand for meningsytringer/artikler i pressen, også i Adresseavisen.
Nå nylig har det vært flere artikler om emnet. Overlege Gisvold har påpekt betydelige mangler generelt i landet, og lokalt er det særlig de betydelige problemer hjemmesykepleien står overfor som er omtalt, ganske spesielt vanskene nå når sommerferien kommer. Intet av det som står i artiklene er usannheter eller overdrivelser. Situasjonen er generelt svært alvorlig, men nå skal vi holde oss til det lokale, der oppgavene til sommeren kan synes helt uløselige.
I et formannskapsmøte nå nylig ville man ventet at den alvorlige problemstillingen for hjemmesykepleien her i byen ble tatt opp, men her ble spørsmålet «tatt til orientering» uten noen form for debatt. Varaordføreren uttalte seg til avisa, og hun sier at hun forstår at det «kan oppleves slik» (at det er en komplett mangel på engasjement fra formannskapet i denne saken). «Men problemene innenfor helsevesenet er så komplekse. Når vi ikke kan se hvordan vi kan løse dette blir vi så maktesløse». Varaordføreren skal ha for at hun er ærlig. Men særlig løsningsorientert ser det ikke ut til at hun er. Hun forstår at også pårørende kan være slitne, men tror kanskje at en ekstra innsats fra pårørende kan være en hjelp, Og det har hun jo for så vidt rett i, men det alvorlige problemet ligger der fortsatt.
Ble forbanna da hun så formannskapsmøte: – Ringer det ingen bjeller?
Det er helt tydelig at det lokale helsestell, i dette tilfelle hjemmesykepleien, står overfor oppgaver som nærmest er uløselige. Det enkleste for den/de som styrer, hva det nå er, er jo å la humla suse og håpe på det beste. Og det ser ut til at Trondheim kommune har tenkt slik i denne saken. Men det går bare ikke an!
Vi har svært mange viktige oppgaver for fellesskapet her i landet og her i byen, uten at jeg synes det er nødvendig å ramse opp alt det. Mange av disse oppgavene er av avgjørende betydning for felles trivsel. Men intet av dette kan fungere dersom det ikke ligger et fungerende helsevesen i bunnen. Det tror jeg det er ganske mange som ikke har forstått. Helsevesenet er en fellesnevner som alle trenger iblant, og uten helsevesenets tjenester vil mange ting rett og slett gå i stå. Det trengs sykehusplasser, sykehjemsplasser, rehabiliteringsplasser og utstyr av ulike slag. Intet av dette finnes det nok av. En høy grad av vanstyre er årsak til det, etter min mening. Men det vi trenger aller mest er personell, og i særlig grad sykepleiere. Det er alt for få i dag. Det må utdannes flere, og det er ikke noe vi kan vente med å starte opp!
Det andre punktet er at vi må beholde de sykepleierne vi har. Det har jo en årsak når et stort antall sykepleiere søker seg inn på andre jobbmarkeder. Vi er altså nødt til, enten vi liker det eller ikke, å skaffe sykepleierne betingelser som gjør at de fortsetter i jobben. Dette bør både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner merke seg.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe