- Camilla T. Nereid er en dyktig leder som kommunen trenger å beholde, og jeg mener det er viktig at hun nå får kjenne tillit fra politisk ledelse, sier Geirmund Lykke.

Han mener at tirsdagens bruduljemøte i formannskapssalen kan ha skapt en knekk i tilliten mellom politikere og administrasjon som ikke er tjenlig for kommunens skoleledelse.

LES BAKGRUNN: Full krise ved skole i Trondheim

LES KOMMENTAR: Karakter: Ikke bestått

Begynte med et smell

Orienteringen om saken fra Camilla T. Nereid var tydelig. Deretter overtok ordføreren med en første melding, som var sterk og klar:

- Det er fint med åpenhet, men jeg stiller spørsmål ved om det er et reelt virkelighetsbilde rådmannen sitter med. Det stemmer overhodet ikke overens med det som berettes av svært mange andre. De peker på et ledelsesansvar.

Siden fulgte de fleste politikerne på med konkret kritikk av rådmannens håndtering av saken underveis. Mange mener, basert på den kunnskapen de har om saken, at det ikke ble gjort nok. De ga tydelig uttrykk for misnøye over at de ikke ble informert løpende og måtte lese om sakens innhold i Adresseavisen. Dessuten fremsto politikerne samstemmige i sin kritikk av pressemeldingen kommunen sendte ut, hvor de mener skylden legges på foreldre, lærere og elever.

- Jeg er flau på egne vegne over at jeg satt taus og ikke tok ordet for å bidra til en mer nyansert debatt. Jeg ble rett og slett tatt på senga av styrken i kritikken fra en rekke ledende politikere, sier Geirmund Lykke (KrF).

Skaper en fryktkultur og ydmykelse

Til tross for at rådmann Morten Wolden forsøkte å dempe temperaturen underveis og vise til de fire punktene (se under) hvor de tar selvkritikk, så det bare ut til å skape ytterligere provokasjon hos politikerne.

- I ettertid ser jeg hvor viktig det derfor blir å gå i rette med dette, slik at vi får en mer konstruktiv behandling av slike saker, sier Lykke og understreker den lederposisjonen politikerne faktisk har i kommunen.

- Formannskapet er et bedriftsstyre med lederansvar for en ledergruppe av dedikerte ledere som hver dag gjør sitt ytterste for byens innbyggere, sammen med tusener av øvrige ansatte. Noen ganger gjør også disse feil og feilvurderinger, i likhet med oss andre. Slike saker må det kunne bli ryddet opp i uten ydmykelse i et offentlig møte. Dersom feil og avvik blir møtt med ydmykelse, skaper vi en fryktkultur. Da er det fare for at disse ikke kommer for dagen og kan tas tak i.

Her tar rådmannen selvkritikk

- Nereid viste gjennom flere punkter av selvkritikk i sin pressemelding at hun i ettertid ser at mye skulle vært grepet an annerledes ved Sjetne skole. Jeg er enig i disse punktene, og det er viktig lærdom for framtidig lederrolle, sier Lykke.

Selvkritikken kom på disse punktene:

Arbeidsmiljøenhetens rapport ble offentliggjort gjennom muntlig presentasjon for rektor, plasstillitsvalgt, hovedtillitsvalgt, lokalt verneombud, hovedverneombud, SFO-leder, avdelingslederne ved skolen, rektor ved skolen og kommunalsjef skole. Rapporten burde vært gjort tilgjengelig som et verktøy for hele personalet ved skolen.

Rådmannens oppfølging kunne vært mer koordinert.

Arbeidsmiljøenheten og PPT har tilbudt støtte til skolen, men dette har blitt avvist av skolens ledelse. Dette burde rådmannen har overprøvd.

Rådmannen har i for stor grad tenkt støtte og råd til lokal ledergruppe og arbeidsmiljøgruppe. Vi burde heller gått inn med styring og strengere krav på et tidligere tidspunkt.