Ved talentsentrene som er opprettet i fire byer, får elevene hjelp til å gå i dybden i realfagene. Målgruppen er elever som presterer høyt, og elever som har potensial for å prestere på høyt nivå.

Prosjektleder Bodil Svendsen

Høsten 2016 fikk fire Vitensentre i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å etablere talentsentre i realfag. Talentsentrene er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Etableringen av talentsentre i realfag er en oppfølging av realfagsstrategien «Tett på realfag», som ble lagt frem av Kunnskapsdepartementet høsten 2015. I første omgang er regionale sentre for realfag et forsøksprosjekt.

LES OGSÅ: Hege tror på ei framtid som sjef

På talentsentrene får elevene hjelp til å gå i dybden og få større faglige utfordringer. Tilbudet er rettet mot elever på 7. til 10. trinn i grunnskolen, og elever som går de to første årene i videregående opplæring. Målgruppen er både elever som presterer på høyt nivå, og elever som har potensial for å prestere på høyt nivå.

Formålet med talentsentrene er å gi et faglig tilbud med utgangspunkt i matematikk, naturfag og de realfaglige programfagene for elever som trenger større utfordringer. Videre er det en oppgave å bidra til at flere barn og unge presterer på høyt og avansert nivå i matematikk, naturfag og i de realfaglige programfagene. Sentrene skal også bidra til at høytpresterende elever knytter kontakt med andre som presterer på høyt nivå gjennom organisert elevnettverk. De skal også etablere egne fagnettverk med ulike aktører innen privat og offentlig sektor.

LES OGSÅ: Adresseavisen skriver 8. mars at kun sju av 105 nye teknologibedrifter i Trondheim har kvinnelig leder.

Ifølge Opplæringsloven skal skolen tilpasse opplæringen til den enkelte elev, og det gjelder også for elever som trenger ekstra faglige utfordringer.

Forskning viser at de viktigste faktorene for underprestering er mangel på tilpasset opplæring, mangel på stimulering og at gode læringsstrategier ikke blir utviklet. I tillegg kommer negative relasjoner til lærere og medelever.

Ut fra Jøsendalutvalget kan vi lese at mange skoleflinke elever ikke finner seg til rette i skolen. Høytpresterende elever opplever seg ikke faglig inkludert i norsk skole. Elever med et stort læringspotensial er ikke det samme som høytpresterende elever. Høytpresterende elever kjennetegnes ofte ved at de er velfungerende i skolen, jobber hardt, har generelt høy motivasjon, fullfører oppgavene sine og presenterer på en god måte.

Disse elevene har også ofte gode resultater på tester og nasjonale prøver, gode relasjoner til sine lærere og medelever og et godt selvbilde. De er gjerne selvregulerte og har få sosiale problemer. Elever med et stort læringspotensial kjennetegnes ofte ved at de, i større grad enn sine jevnaldrende, raskere kan forstå begreper innenfor «sitt område». De ser sammenhenger lettere, kan tenke mer abstrakt, mer komplekst og er mer nysgjerrige. Disse elevene bruker også lengre tid på utforskning.

Elever med et stort læringspotensial kan også være skoleflinke, men mange kan også være underytere og ha lav motivasjon. Talentsentrene tilbyr i tillegg lærerkurs som et ledd i å etablere en felles forståelse for denne elevgruppen.

LES OGSÅ: Mattetalent fra Ski vant Abelkonkurransen

Ved talentsentret i Trondheim har vi valgt prosjektmodellen som pedagogisk arbeidsmetode. Prosjektmodellen innebærer at elevene velger seg fordypningsområde i samarbeid med andre elever med samme interesse.

Vi fokuserer på tre læringsstrategier for å imøtekomme elevenes læringsbehov. Disse er dybdelæring, utforskende læring og samarbeidslæring.

Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde, og om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker egne evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring for å konstruere en varig forståelse. Utforskende arbeidsmetoder kan ved hjelp av praktisk arbeid formidle informasjon og ideer om vår verden gjennom virkelige produkter, materialer og fenomener. Det gir elevene mulighet til å forstå betydningen av naturvitenskapelig forskning.

Talentsentrets pedagogiske tilnærming er å gi elevene opplæring i bruk av utforskende metoder, fremme kritisk tenkning og evne til å tenke natur-vitenskapelig. Elevene arbeider også med praktisk arbeid og digital sløyd i Trigger MakerSpace for å ferdigstille fordypningsprosjektene.

Talentsentret vil at elevene skal samarbeide, de skal trenes opp i å uttrykke seg faglig, og de skal drive prosessorientert elevarbeid. Elevene blir bevisstgjorte på egen rolle i et selvvalgt elevprosjekt, og de skal lytte og lære av hverandre. En viktig side ved samarbeidet er at elevene utfordres til å utvide eget- og elevgruppas faglige nettverk. Dette skjer ved å knytte eksterne eksperter/mentorer til elevprosjektene. Det er en klar fordel å være et Vitensenter i en universitetsby med mulighet til å koble seg til andre fagmiljø.

Talentsentret i Trondheim samarbeider med ulike aktører som fungerer som mentorer/eksperter inn mot elevgruppen. Disse aktørene er med på samlinger og bidrar i ulik grad til faglig fordypning. Elevene utfordres på å bygge seg opp egne fagnettverk i løpet av perioden.

Talentsentret vektlegger å tilrettelegge for sosial tilhørighet og trivsel hos elevgruppen. Vi legger inn tid til sosialisering på samlingene, og bruker lørdagssamlingene til sosiale aktiviteter slik som ekskursjoner, teambygging og vitenskapelig tilnærming til fag.

Norges velferd er i stor grad bygget på realfag, og omstilling til et fremtidig Norge vil kreve høy realfagskompetanse, og bruk av denne kompetansen på tvers av fag.

Kunnskap og teknologi er fremtidens olje, og vil være det Norge skal leve av i fremtiden. Om vi skal hevde oss i verdenstoppen så vil en satsing på talentsentre være et viktig steg i riktig retning. Derfor er etableringen av sentrene en satsing på fremtidens innovative nasjonsbyggere og dermed også et solid realfagsløft.