Hvis ikke de ansatte i Expert står oppreist sammen nå, kommer de snart til å ligge på kne og tigge hver for seg.

De unge ekspeditørene hos Expert strever med å bite i seg sarkasmene hver gang en kunde på over 60 spør etter en god flatskjerm-tv. En slik forespørsel er marginalt mindre senilt enn å be om et godt tilbud på en farge-tv. Men de er profesjonelle selgere og går raskt i gang med å forklare hvor viktig det er med fire hdmi-innganger, ultra HD-oppløsning og integrert wifi. Når kunden er tilstrekkelig teknologisk omtåket, men ennå synes 11 000 kroner er litt mye, kommer salgsprosessens klassiske nådestøt: «Jeg har den hjemme selv, og kunne ikke tenkt meg noen annen tv».

Det selgeren ikke lenger har, er en tariffavtale. Expert-kjeden har meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke og sagt opp avtalen med Handel og Kontor, som organiserer 150 av de 440 ansatte. Tariffavtaler er like gammeldags som fax og personsøkere, noe du heller ikke finner i Expert-butikkene.

I den siste kundeavisen sier Expert det var de som startet krigen om å ha de laveste prisene på elektronikk og hvitevarer. Det kan godt stemme, men det var ikke de som startet krigen mot trygge lønns- og arbeidsforhold, regulert gjennom et trepartssamarbeid mellom ansatte, arbeidsgivere og staten, bedre kjent som Den norske modellen. I denne krigen kommer de sent til slagplassen og kan derfor dra nytte av at motstanderen allerede er blodtappet og desimert.

Kampen mot fagforeningene og de kollektive avtalene har vart i en generasjon. Den begynte da Ronald Reagan og Margaret Thatcher demonterte maskineriet som hadde løftet arbeiderne fra usle posisjoner med hver sin lue i hånden til kollektiv styrke ved forhandlingsbordene. Krigens første fase var enkel fordi mange fagforbund hadde utviklet et selvfornøyd og obstruerende pampevelde. Men angrepene ble ikke avblåst selv om forbundene fornyet seg og kom arbeidsgiverne i møte. Mye vil ha mer, og kapitalen ville ha mye mer.

De siste 30 årene har inntektene til amerikanske toppledere økt med 1000 prosent, mens arbeidernes lønninger har stått mer eller mindre stille. I den samme perioden er fagforeningsknusing blitt et stort forretningsområde.

Personalleder Morten Hovland i Expert sier til NRK at de bare «ønsker å oppnå en mer prestasjonsretta kultur». I perioden fra 1948 til 1973, med sterke fagforeninger og høy organisasjonsprosent, økte den gjennomsnittlige produktiviteten i amerikanske bedrifter med 97 prosent, mens lønningene økte med 91 prosent. Den amerikanske middelklassen ble skapt, den amerikanske drømmen levde. I perioden fra 1973 til 2013 økte produktiviteten med 74 prosent, mens lønningene steg med usle ni prosent (tall fra Economic Policy Institute). I denne perioden skrumpet amerikansk fagbevegelse inn og lønningene stagnerte, men det samme gjorde produktiviteten. Drømmen om et bedre liv for neste generasjon brast og det nye amerikanske raseriet vokste seg sterkt. De som forstår hva som har skjedd stemmer Bernie Sanders, de andre flokker seg om Donald Trump.

Datterselskap av europeiske konsern oppførte seg akkurat like aggressivt som amerikanske. De nektet å undertegne kollektive avtaler fordi de kunne gjøre det. De såkalte europeiske verdiene fordunstet så snart eierne oppdaget hvor romslige arbeidslivets lover er i mange amerikanske delstater.

De siste ti årene har utviklingen vært den samme i Europa. Ombyggingen av arbeidslivet har begynt i parlamentene. Under voldsomt press fra Berlin og Brussel har kriselandene i sør fjernet lover og regler som har gitt arbeiderne forhandlingsstyrke. Når lovverket er tilstrekkelig «liberalisert», kan bedriftene «modernisere» ved å senke lønningene og gjøre flere stillinger midlertidige. I november 2012 ble alle ansatte hos Ikea i Athen innkalt til sjefen og gitt et enkelt valg: Skriv under på en ny, personlig kontrakt med lavere lønn - eller slutt. Den kollektive avtalen var utløpt, slik tariffavtalen til Expert gjorde sist torsdag. Nå var det én mot én. Én sterk mot én svak.

I en pressemelding lover administrerende direktør Anders Nilsen at «ingen i Expert Norge kommer til å få en grunnlønn som er lavere enn tarifflønn». Han nevner ikke at for hver bedrift som gjør som Expert, reduseres fagbevegelsens evne til å løfte tarifflønnen. Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service var raskt ute, og sa til NRK at flere kan følge Experts eksempel. Alle kan tydeligvis kalle seg det samme som dem.

Adm. dir. Nilsen lover i tillegg å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det sier litt om tilstandene at det er behov for pressemelding om at bedriften ikke vil bryte loven. Men også kampen for å bevare loven påvirkes av fagbevegelsens styrke. Høyre og Frp kommer ikke til å la seg presse av en deltidsansatt prestasjonsorientert selger av høyttalere, men blir straks mer lydhøre når

700 000 snakker med én røst.

134 000 nordmenn er arbeidsledige, og flere vil det bli. Det er i slike tider tariffavtalene angripes. De som har arbeid er allerede på vei ned i knestående. De er redde for å bli stående bak 134 000 andre i køen, og mister noe av kamplysten. Når krisen er over, er betingelsene varig endret.

Det er de sosialdemokratiske partienes skam og tragedie at de ikke løftet fanene da ombyggingen av trepartsmodellen (som var normen også i mange andre land) begynte. Derfor er de ribbet for tillit i landene hvor utviklingen er kommet lengst, i Sør-Europa og etter hvert i Tyskland, Frankrike og nordover på kontinentet.

Expert startet ikke denne krigen. De vil bare vise at de følger med, og til enhver tid kan tilby aller siste modell, enten det dreier seg om induksjonstopper eller arbeidsavtaler.