Fylkestinget har i all hast satt i gang en prosess for å kunne avvike fra gjeldende «Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag». De vil åpne for vindkraftutbygging i fjellet og overlater styringen av vindkraft-utviklingen i fylket til kraftutbyggerne
«Areal- og Interesseanalyse Vindkraft» (AI) er det fine navnet på Sør-Trøndelag Fylkeskommunes (STFK) smarte grep for å kunne avvike fra sin egen «Fylkesdelsplan Vindkraft Sør-Trøndelag» (FDP). Hensikten er åpenbart å åpne for vindkraftutbygging i innlandet i Sør-Trøndelag stikk i strid med hva FDP gir rom for. Dagens FDP som gjelder for perioden 2008-2020 er meget tydelig på at vindkraft ikke skal bygges ut i innlandet/fjellområder. Endring av FDP vil ta minst 2 år og det har ikke STFK tid til, derfor setter de i gang dette analysearbeidet som skal gi dem formelt grunnlag for å avvike fra FDP. Her mangler det ikke på kreativitet. Saken er også omtalt i Adresseavisen.
Bakgrunnen er at nå har 2 vindkraftselskaper (Trønder Energi Kraft og tyske E. ON) banket på døren og meldt at de ønsker å bygge 3 industrielle vindkraftanlegg i fjellet i Melhus/Klæbu og Selbu. Begge selskapene kjenner FDP som sier nei til vindkraftutbygging i innlandet og begge kjenner meget godt til at både Brungfjellet og Rensfjellområdet er INON-områder (inngrepsfrie områder) som det er en nasjonal oppgave å bevare. Denne fullstendige mangelen på respekt for FDP og INON belønner altså STFK med å sette i gang denne «analysen» for å berede grunnen for vindkraftutbyggerne.
FDP var ment som et langsiktig strategisk verktøy for å styre utviklingen av vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag i perioden 2008-2020. Nå ser vi tydelig hvor mye FDP er verdt og hvor mye våre fylkespolitikere er å stole på. Når FDP er så lett å manipulere og plukke i stykker er den knapt verdt papiret den er skrevet på. Dette viser med all tydelighet at det er vindkraftutbyggerne som har regien på vindkraftutviklingen i Sør-Trøndelag.
STFK har de siste ukene reist rundt i fylket og misjonert for AI-arbeidet. Presentasjonen har de valgt å kalle «Fjellvind», et navn som ikke umiddelbart assosieres med vindmøller. Og det er kanskje et poeng å ufarliggjøre realitetene bak prosjektet, for det er ikke småtterier som står på spill her. Området som nå skal vurderes tillatt for vindkraftutbygging er det store sammenhengende høyfjellsområdet som strekker seg fra Melhus/Klæbu, gjennom Selbu og Tydal helt til Sylane og sørover til Gauldal. Området ligger nært til og brukes mye av folk i alle tilstøtende kommuner og ikke minst Trondheimsregionen. Området er et av få i vår region hvor det er mulig å drive tradisjonelt og naturvennlig friluftsliv i stor målestokk uten å komme i berøring med tekniske inngrep. Her er det villmarksfølelsen som rår.
FDP er et solid dokument og et resultat av betydelig innsats fra mange organisasjoner og fagmiljøer. Det er prisverdig at STFK som et av få fylker har laget en slik plan. I FDP del 2 side 5 leser vi: «Det er særlig viktig å ta vare på de store sammenhengende fjellområdene». Brungmarka, Rensfjellet og Hyllingen nevnes spesielt. Disse fjellene ligger innenfor området som nå vurderes for vindkraft. Er presiseringen i FDP bare fine ord på papiret og helt uten betydning?
Store deler av dette fjellområdet er også inngrepsfrie områder – INON-områder. I Sør-Trøndelag nærmer andelen INON seg nå 4 prosent av fylkets areal, det er bekymringsfullt lite. Det er en uttrykt nasjonal oppgave å ta vare på INON-områder. FDP del 2 inneholder mange svært tydelige føringer: «Særlig aktsomhet skal vises der villmarksområder blir berørt», «Områder merket nasjonal/regional betydning skal unngås», «Vindkraftutbygging bør unngås i områder av særlig stor regional betydning». Kartet s. 47 del 1 viser at aktuelt fjellområde nettopp er «større friluftsområde av særlig stor regional betydning».
Hvordan kan STFK nå vurdere å tillate vindkraftutbygging i områder i Sør-Trøndelag som FDP så klart og entydig sier skal beskyttes? Ligger det virkelig ikke større substans og tyngde i de beskrevne føringene enn at de enkelt kan settes til side med et vedtak i Fylkestinget?
Rensfjellområdet ligger i en trekkorridor for fugl. Mer enn 500 traner trekker gjennom Selbu i høstmånedene, 80-90 prosent av Svalbardbestanden av kortnebbgjess passerer gjennom disse fjellområdene. Fylkesmannen uttaler at Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på slike trekkorridorer.
STFK sier at det samarbeides tett med kraftutbyggerne i AI-analysen, og de har det veldig travelt. Målet er at analysearbeidet skal være ferdig innen sommeren 2013. Det som står på spill er uerstattelige høyfjellsområder som kan bli forvandlet til og oppstykket av industrivirksomhet. I en slik situasjon er det avgjort ikke snarveier vi trenger. Hvis Fylkestinget nå etter 4 år mener at FDP er basert på feil premisser må de gjennomføre en demokratisk og full ny gjennomgang hvor alle nødvendige parter involveres. Så pass respekt bør de vise fylkets befolkning og alle som har lagt ned et betydelig arbeide i FDP. At vindkraftutbyggerne har det travelt og må ha anlegg i drift innen 2020 for å nyte godt av elsertifikatene er ikke STFK’s ansvar.
Hvorfor legger STFK seg skinnflate for sterke utbygginteresser?