«Se på det som et Mini-Norge, ikke nødvendigvis et ideal-Norge. Husebybadet huser mennesker i alle størrelser, farger og fasonger» skriver Svein Amund Åstebøl Hansen i dette debattinnlegget.

Vi hører alle hjemme i velferdsstatens varme plaskevann.

Det har begynt å bli mørkere og kaldere i Trondheim nå. Jula nærmer seg, men folk stenger seg inne og verden ute.

Så flykt inn i varmen. Til badstuen, bassenget, boblebadet og menneskene på Husebybadet.

Les også: Nå blir det omkamp om hvor nytt bydelsbasseng skal bygges

Glimtet i øyet

Inn døra møter du badevakten med glimtet i øyet, som etter ditt tiende besøk fortsatt spøker om armbåndet som ikke bare måler antall brente kalorier, men også gir deg superfart.

Smilende, selv etter å ha brukt en halvtime på å forklare en kinesisk dame med begrensede norskkunnskaper hvilke rabatter som gjelder for pensjonister.

Vel inne i garderoben står han høye kommuneansatte som du vekslet et par ord med forrige gang. Han jobber visst med økonomi. Nå har han ordnet med fleksitiden for å slippe å svømme i kø.

Les også: Barnehagene går i vannet

Haltende trøndersk

Gutten fra Eritrea kommer ruslende inn. Han er på fornavn med de lokale eldre, etnisk-norske mannfolka som akkurat er ferdige med eldresvømmingen.

- Hvordan gikk det på eksamen, Hussein?

- Jo, bare bra!

På haltende trøndersk med tigrinjansk vri.

Opptatt av debatt? Les: Det blir vel dyrt nok om ikke ytterligere 100 millioner skal svis av til midtstilte felt

Ut i bassenget

Endelig ute i bassenget orker du et par ekstra lengder, men svømmeteknikken fra syvende klasse trenger litt oppussing. To spreke damer svømmer forbi deg både tre og fire ganger, som vakre delfiner sperret inne i et kommunalt paradis.

Den tause vestlendingen beinflørter du uforskyldt med mens du prøver å finne en behagelig sittestilling i boblebadet. De fem avmålte minuttene er over, men polakken med gullkjedet blunker lurt til deg, skrur på de kilende boblene en gang til, før han stabber seg ut.

Han barske, skjeggete fyren halter bortover bassengkanten, svømmer et par lengder for så å puste tungt ut. Utmattet. Svekket. Hvilken historie bærer han på? Hvor hører han hjemme?

Mer debatt: Våre barns framtid ofres for en kortsiktig politisk seier og Rema's bunnlinje

I stillhet

Du har akkurat kommet ut av badstua og er ferdig med å dusje. I stillhet. Det er sånn vi liker det her. Inne i det altfor varme rommet har en jovial kurder tilbudt deg massasje, etter at vi begge har diskutert hvor deilig det hadde vært med ekte tyrkisk hammam. Da er det kjekt å vite at ei dame har åpnet opp en på Flatåsen, selv om det ønskelige er harde, røffe mannehender som kan gnikke og gnu ømme, bekymrede skuldre.

Den tøffe, skallede eldre herremannen med skumle tatoveringer nikker høflig mot deg mens han skyller badebuksa for klor. Han har sittet inne, tenker du nok? Kanskje er han heller en kjærlig bestefar til tre små?

Se på det som et Mini-Norge, ikke nødvendigvis et ideal-Norge. Husebybadet huser mennesker i alle størrelser, farger og fasonger. Ei heller er dette et forsøk på sosialistisk pro-multikulturalistisk propaganda. La det være et levende eksempel på hvordan vårt kjære Norge er og skal være.

Plass til alle. Som på Husebybadet. God jul da. Ikke glem hvem vi er.

Hør våre kommentatorer og gjest Erling Moe snakke om Venstre-bråk, sykkelbråk og Nobel-bråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Innleggsforfatteren: Svein Amund Åstebøl Hansen. Foto: Lasse Georg Tønnessen