Krigen var egentlig over for Mahmoud og Ali. Nå skulle de så smått begynne å stable livet på beina igjen. Mahmoud og Ali hadde sluppet unna i tide da IS inntok hjembyen deres sommeren 2014. Sammen med sine familier greide de å flykte i sikkerhet til det sørlige Irak. Etter en stund meldte de seg til en av sjiamilitsene som kjemper mot IS, og i ett år deltok de i enheten som ble satt inn i slaget om Tikrit. Etter at IS-soldatene var drevet ut av Saddam Husseins fødeby, la Mahmoud og Ali ned våpnene og vendte tilbake til sine sivile liv, Mahmoud som bilmekaniker, mens Ali, som var svogeren hans, skulle begynne å jobbe som advokat.

Da deres del av storbyen Mosul ble gjenerobret fra IS før jul, bestemte Mahmoud og Ali seg for å reise hjem og se på ødeleggelsene i bydelen Nebi Yunus, der de bodde før flukten. De kjørte sammen inn i byen, og da de nådde en kontrollpost ved al-Nour var det lang kø. De gikk ut for å strekke på beina - og så skjedde det.

En selvmordsbomber fra IS kjørte inn i mengden av folk som ventet på å få papirene sine kontrollert, og de to mennene sto altfor nær eksplosjonen.

Mahmoud ble 47 år. Han hadde to sønner, én på seks og én på fire, og en liten datter på to år. Ali var ugift og bare 27 år da livet hans endte brått.

De ble ofre for IS’ mest skremmende våpen i krigen mot sivilbefolkningen i det østlige Mosul. Snikskyttere skyter over elven, og hver dag regner mortergranater og små dronebomber ned over storbyens innbyggere. Det er uklart hvor mange mennesker som døde sammen med Mahmoud og Ali ved veisperringen den dagen. Noen sier opp imot tjue, men det finnes ingen offisielle tall.

Den siste reise

Det betyr ingenting for soldatene fra sjiamilitsen PMU, som nå eskorterer Mahmoud og Ali hjem til landsbyen Ali Rash nord for Mosul, der de kom fra. De to mennene er døde og de er våpenbrødre. Derfor vil folkene i militsen vise dem den siste ære.

To Toyota-pickuper med bevæpnede menn på lasteplanet står utenfor sykehuset, der en lege undersøker Mahmoud og Ali og erklærer dem døde. Så kjører den ene pickupen inn foran ambulansen, den andre bak, og så beveger den lille konvoien seg gjennom de tettfylte gatene hvor en kombinasjon av skuddsalve i lufta og ambulansesirener skiller trafikken.

Ali Rash ligger ti kilometer utenfor storbyen, og på en høyde fins restene av landsbyens sjiatempel. IS-soldatene, som er sunnier og ikke tolererer sjiaenes helligdommer, sørget for å sprenge det i luften da de holdt kontrollen her.

Nå reiser kun halve søyler seg mot den blå himmelen. Noen må ha feid rent mellom de store betongblokkene som stritter av rustent armeringsjern. Midt på høyden har man reist en liten paviljong med gylden pynt og flagg med sjiaenes martyr Husayn ibn Ali.

Her skal de to ofrene for selvmordsbomberen tas imot av familiene sine. De to pickupene venter utenfor helligdommen, mens ambulansen kjører inn alene. Mennene fra familien venter allerede, og man kan høre en stille jamring når ambulansens dobbeltdører åpnes og mennene ser de to likposene, den ene smykket med et irakisk flagg.

To unge menn lister seg inn fra siden og følger med når posene åpnes. Synet treffer dem og tårene begynner å trille.

Alis far har tatt seg sammen. Nå står han bare som forsteinet, mens en yngre mann med ett bein og krykker bryter sammen og må holdes oppe av vennen sin.

Inn gjennom porten kommer en liten gruppe kvinner i lange, svarte kjoler. De skriker av synet av de to mennene i ambulansen, og flere går opp og rører ved de døde. Alis mor faller om i støvet før hun vakler bort til mannen sin som sitter nedbrutt på trappen opp til helligdommen. Hun roper noe til ham og slår ham flere ganger i brystet med flate hender.

Både menn og kvinner griper inn, og hun blir sittende lenge i støvet med en gruppe kvinner. Så stiger hun inn i ambulansen igjen, bakdørene blir lukket, og gråt og rop får mennene på plassen til å se vekk mens den store bilen vugger.

Til slutt ruller ambulansen stille ut av porten. De døde kroppene skal vaskes før begravelsen.

Ødelagte graver

De to mennene skal hvile på gravplassen i utkanten av landsbyen. Et flatt stykke beige jord markert med hundrevis av graver. Mange av steinene med navn på de døde har blitt smadret av IS-soldater fordi deres tolkning av islam ikke tillater gravsteiner.

En mann går fra grav til grav og prøver å samle opp de knuste steinene før han heller litt vann fra en flaske over de tørre haugene.

Ved siden av ham er dobbeltgraven nesten ferdig. Rundt den står noen tause menn mens andre går litt unna og snakker lavt sammen

Tjue meter unna sitter en liten gruppe kvinner. En av dem reiser seg og børster litt støv av en gravstein, og det lyse støvet fester seg til de lange, svarte hanskene med imiterte edelsteiner.

Solen skinner ned på menneskene rundt graven. Nå er det ikke lenge til ambulansen kommer med Mahmoud og Ali.

Plutselig lyder en lang, rumlende eksplosjon fra Mosuls forsteder.

- Det var en bilbombe. En kraftig bombe, sier en av mennene, og som alle andre griper han etter mobilen sin. Alle i landsbyen Ali Rash kjenner noen som holder til i Mosul.