Drøyt fire kilo kalkun ligger som et løfte på kjøkkenbenken. Fuglen skal spises i takknemlighet over det beste USA har gitt vår familie, og i vemod over at amerikanerne selv er i ferd med å forskusle en gammel, vakker tradisjon.
Kristus skal bare være glad for at han er fjernet fra den amerikanske Christmas og erstattet av den ukjente X. Ingen steder er stall og krybbe fjernere enn i et kjøpesenter på størrelse med Akershus fylke, hvor «Jingle Bells» fra den ene butikken blander seg med «Frosty the Snowman» fra den neste. Tømmermannen fra Nasaret ville funnet seg langt bedre til rette i denne ukens fest, som ikke er til hans minne, men definitivt i hans ånd. Enn så lenge.
Torsdag ettermiddag satte amerikanerne seg til bords. Ikke var de stivpyntet, og ikke ga de hverandre presanger. Noen kom med søtpoteter i form eller en pecan pie etter oldemors oppskrift, men ingen trengte å sprenge kredittgrensen på kortet for å feire Thanksgiving. Den tradisjonelle maten, mais, kalkun, tranebærsaus, squash og gresskar, er billig, og det er nettopp dette som gjør festen så dyrebar.
Onsdag og torsdag korket det seg på motorveier og flyplasser fra Hawaii til Rhode Island. Millioner flyttet på seg for å spise dette overdådige, men samtidig enkle, måltidet sammen med familie og venner. Det er innkodet i det nasjonale DNA at ingen amerikaner skal være alene når kalkunen parteres, derfor har ingen andre helger så høy trafikk som denne.
Litteratur, film og fjernsyn har utallige referanser til familiekonflikter som blusser opp over eplepaien og den karamelliserte søtpotetstuingen, men ingenting har svekket det preg av samhold og takknemlighet som festen representerer. Begge deler kunne vi vel hatt noe mer av, også her til lands?
I løpet av noen få år er både Valentinsdagen og Halloween innført i den norske festkalenderen, og vi kan vel gjette hvem som har stått for importen. Sjokolade-, gratulasjonskort- og blomsterbransjen var ikke fornøyd med morsdagen, importert fra USA i 1919, og farsdagen, importert fra USA rundt andre verdenskrig. Skikken med å gi damene roser og konfekt til minne om den hellige Valentin ble lirket på plass av ivrige kremmere for noen år siden. Men heller ikke det var nok. Først da vi fikk oppgangen full av småunger utkledd som dødninger og kravstore som flygeledere, var den norske kalenderen fullt amerikanisert.
Men vi glemte én fest, den fineste av dem alle. Riktignok finnes det ingen beretning i norsk historie om sultende pilegrimer som ble reddet av indianere, men i vår tusenårige saga må det vel ha skjedd noe vi kunne takket hverandre for. Vi feiret riktignok høsttakkefest den gang grøden ikke var bestemt av Tine og tollsatsene på ost, men i dag er den bare en bortgjemt fotnote i den liturgiske kalender.
Men følg med: De siste par årene har mørke krefter i handelsstanden forsøkt å berede grunnen for at vi i stedet skal importere det uhyret som er i ferd med å sluke den amerikanske takksigelsesfesten. Tradisjonelt har julehandelen der borte startet fredag etter Thanksgiving. Butikkene pleide å åpne utpå dagen, med tilbud så forlokkende at selv den metteste shopper skulle la seg lirke ut av den fete lenestolen. Dagen ble kalt Black Friday fordi den markerte skillet mellom røde og svarte tall i regnskapene for så mange butikker.
Med årene har åpningstiden beveget stadig nærmere torsdag. Først til tidlig morgen, så til ukristelig tidlig morgen, deretter til midnatt. Så røk demningen: Black Friday Creep, som amerikanerne kaller fenomenet, krøp helt inn i festen. Enorme kjeder som Walmart, Target og Sears åpnet i år butikkene klokken åtte eller ni torsdag kveld. Det medførte ikke bare at millioner av kunder, spesielt de som er såpass fattige at det betyr noe å spare 50 dollar, ble lokket bort fra familiefesten, men også at hundretusener av ansatte måtte jobbe.
Walmart er USAs største arbeidsgiver, en posisjon General Motors engang hadde. Men det som er godt for Walmart er ikke nødvendigvis godt for Amerika. Gjennomsnittslønnen er 8,81 dollar, eller 50 kroner timen. Hver tredje ansatt jobber under 28 timer i uken og har ikke stort flere rettigheter enn kinesiske fabrikkarbeidere. Fordi Black Friday er blitt en slik svart dag for dem, planla de ansatte streiker eller demonstrasjoner utenfor 1000 av Walmarts enorme, hangarliknende varehus i går.
I norske aviser har de første annonsene for vår egen Black Friday dukket opp. Vi skal ikke ha festen, bare den påfølgende shopping. Telenorbutikkene åpnet klokken 07.00 i går, etter en usedvanlig festløs torsdag. Så tidlig måtte vi opp for å få kjøpt et Griffin-helikopter for IOS og Android til 50 kroner, mot normalt 599. Det er vel meningen vi skal takke.
Men det gjør vi ikke. Det er på tide å tenne motild. Alle vi som elsker ganske mye av Amerika bør så raskt som mulig sette av fjerde torsdag i november til en upretensiøs fest for familie og andre vi er glade i. Vi bør kreve å få jobbe 2. pinsedag mot fri fredag etter takksigelsen, og vi bør bytte blod og sverge på våre mødres ære at vi skal stå imot alle forsøk fra handelsnæringen på å forstyrre familiefesten.
I vårt hus har vi feiret Thanksgiving siden amerikanske naboer i den stavangerske oljegettoen innviet oss i hvor mye glede det kan komme ut av en tørr kalkun. I år kommer det barn og venner fra tre land for å gnage mais av kolben, slufse i seg tranebærsaus og med åpne øyne forsikre kokken om at de faktisk foretrekker kalkunkjøttet litt smuldrete. Takk skal de ha.
sven.egil.omdal@aftenbladet.no
Følg på twitter.com/svelle