«TV-fotball? Nei, sjoke-dori-sei!» raste den folkekjære dokkefiguren fra førstesiden i Adresseavisen for 36 år siden. Mens man i dag kan se VM-fotball på en rekke kanaler døgnet rundt, var det NRK som var eneste alternativ for trøndere flest sommeren 1978.

Som i dag var mesterskapet i Sør-Amerika. NRK hadde bare én tv-kanal og én radiokanal den gang. Den første kveldskampen på turneringsdagene kolliderte med en av de store institusjonene i norsk tv-hverdag, nemlig Barne-tv. Det var ikke fotballen som måtte vike, for å si det sånn.

Adresseavisens kulturjournalist Sverre M. Nyrønning gravde i saken. Han kom opp med selveste Titten Tei som talsmann for barn og andre som ikke lot seg begeistre av fotball på tv dag ut og dag inn. «Det er fælt!», sa Titten Tei over seks spalter som tittel på reportasjen inne i avisen.

«Fotballen ruller for fullt både på argentinske baner og i norsk tv. For fotballelskere er det en himmelsk tid, men kanskje for flertallet i befolkningen er det en tid med store prøvelser», skrev Nyrønning og hevdet dette ikke minst gjaldt barn som: «har fått sin strengt tilmålte sendetid i tv sterkt beskåret flere dager i uken».

Nyrønning påpekte det særlig uheldige i at lørdag 10. juni, selve tv-lørdagen i uka, ville fotballen fra Argentina «belegge hele fire timer av sendetiden om ettermiddagen og kvelden – og det mellom klokken 17.30 og 22.30». Han fikk støtte i sitt syn i en samtale med selveste Titten Tei. «Det går ikke an å bruke barnas sendetid på den måten», sa barne-tv-figuren og la til at hans ledsager Sjonkel Rolf (Rolf Kirkvaag) ikke fikk se på fotball når det skulle vært barne-tv.

Nestformann i Norges Fotballforbund på den tiden og fritidssjef i Trondheim kommune, Eldar Hansen støttet et stykke på vei herrene Tei og Nyrønning. «Det er uheldig å plassere sendingene fra Argentina i barne-tv-tiden. Det burde være mulig å gjøre et opptak av dette og sende det senere på kvelden», sa han.

Adresseavisens reporter konfronterte NRKs programdirektør Otto Nes med problemstillingen. Han hevdet det ville kommet langt flere klager «hvis vi valgte å sende mindre fotball fra Argentina». Han hevdet dessuten at: «Fotballsendingene samler familien og ødelegger ikke familielivet. Man diskuterer og følger med».

Lest i dag er det lett å tolke en dyp underliggende skepsis mot fotball og fotballens dominerende plass i mediebildet i reportasjen til Nyrønning. 20 år senere skrev han fotballboka «Høyt press» om Odd Iversen. Året etter skrev han sammen med Nils Arne Eggen «Godfoten». Kanskje har han større glede av VM i fotball i dag enn i 1978.