«Fortett med vett». Det har vært mottoet når nye boliger skal bygges innimellom de gamle. Men fortettingspolitikken er mer preget av krangel, enn av kløkt.
Nå vil Høyre i Trondheim gjøre noe med det. I bygningsrådet i dag fremmer de et forslag der de ber rådmannen foreslå endringer som kan være med på å dempe konflikter og unngå at mindre fortettingsvedtak skal skape problemer for dem som allerede bor i området. Det er en god idé. Det er på høy tid at denne byen får gode og forutsigbare regelverk for hvordan fortettingen skal foregå.
- Vi kan ikke fortsette med at naboene betaler prisen
For to år siden fikk Høyre gjennom et vedtak i bystyret som slo fast at fortetting ikke skulle være det eneste kriteriet for boligbygging. Nå viser det seg at det ikke har vært nok. Det må på plass bedre kriterier for hvor det skal poppe opp boliger i eplehagene, og hvor det ikke skal det.
Fortetting – altså å bygge flere hus i et område det allerede bor masse folk – har vært viktig og riktig for Trondheim. De av oss som vil verne dyrket mark, beholde Bymarka som den er og fortsatt ha grønne områder og parker i byen, må finne oss i at det blir tettere mellom husene på Byåsen og Nardo. I en by som vokser så fort som Trondheim, er det naturlig at husene må stå tettere i de områdene som er egnet for det.
Men alt med måte, og med vett.
Problemet med slik fortetting er at det er vanskelig å holde oversikten over hvordan et boområde endrer seg over noen år. Hvert enkelt prosjekt forandrer lite, men til sist har en bydel fått et helt annet preg. De kommunale myndighetene sier ja til et prosjekt i en hage her, og en firemannsbolig i enden av en blindvei der. Uten at det finnes en reguleringsplan eller en overordnet tanke om hvor man skal ende opp.
Sånn går no' dagan. Til man sitter der med hus på hver flekk, solforhold ødelagt av et nytt funkispalass i nabohagen, mer trafikk i gater som ikke er dimensjonert for det og med parkerte biler over alt. Dersom ingen har kontroll på helheten alle små byggeprosjekt utgjør, så ender vi opp med å forandre alt og ødelegge særpreget til Trondheims ulike bydeler.
Rådmannen aksepterer 520 nye boliger på Nyhavna
En del av sjarmen med å bo i Trondheim er at det finnes boligområder som byr på ulike kvaliteter og som er forskjellige. Noen vil bo nært marka, med snø halve året og ei tomt som har plass til en snøfreser og et drivhus. Andre sverger til et urbant liv i en bygård på Møllenberg, noen mener livet leves best i en leilighet på Valentinlyst eller en enebolig på Nardo. Det finnes dem som aldri kan tenke seg noe annet enn å bo midt i Midtbyen og dem som må se sjøen og aldri skal gjøre noe annet enn å bo på Lade eller Ranheim. Det er en viktig politisk oppgave å sørge for at det fortsatt kan leves på ulike måter i byen.
Det er nødvendig med fortetting for å unngå at byen eser unødig ut. Men fortettingen må skje i de områdene som har kapasitet, og med et omfang som er forsvarlig. Det vil alltid være slik at vi er mest fornøyd flere hus i andre områder enn der vi selv bor. «Not in my backyard-holdninger» vil vi ha til alle tider. Det er derfor politikerne trenger gode mekanismer å styre etter.
Vi kan ikke ha det slik at de som skriker høyest, eller kjenner en kar på rådhuset, lettere blir hørt når de velger å gå til kamp mot et fortettingsprosjekt. Men utbyggingen kan ikke bare ta hensyn til de som bygger nytt. Reduserte solforhold, siktlinjer og bokvalitet for dem som allerede er på plass i nabolaget, må også vektlegges når myndighetene og politikerne behandler søknader om fortetting.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Funkis i nabohagen
I gjennomsnitt bygges det rundt 300 boliger gjennom fortetting i Trondheim hvert år. Antallet har økt de siste årene. 300 boliger er ikke mye i en by som vokser med nesten 3000 nye mennesker og nesten 2000 nye boliger i året. Fortetting er derfor et forholdsvis lite tilskudd til byutviklingen, men det skaper mye bråk og krangel.
Det eneste som er sikkert, er at ingen ting blir som det alltid har vært. Det kommer til å dukke opp hus i en og annen nabohage i årene som kommer. Men vi må få på plass bedre og mer rettferdige verktøy for å vurdere fortettingsprosjekter.
Enda viktigere er det å tilrettelegge og åpne nye boligområder. Hele området fra Elgeseter til Sluppen er overmodent for boligutvikling, for ikke å snakke om Nyhavna.
Det er der fortettingen kan skje best, og med mest vett.