I dette innlegget skriver Helene Beitnes Clamen om hva bestemoren svarte.
Den unge gutten kikker bort på sin bestemor.
«Hvorfor har du så mange streker i ansiktet?»
Bestemorens furer blir med ett dypere og hun stryker gutten varsomt på kinnet.
«Det er minner forstår du, som lagres i ansiktet og de forteller min egen historie.
Les også: Kule, ikke gamle
Bekymring og glede
Hun peker på en fure rett over nesen.
«Denne kaller jeg bekymring. Jeg fikk den da din mamma skulle føde deg.»
Bestemoren drar en finger langs det ene øyet.
«Disse fikk jeg da din mamma ble født og den dagen du ble født ble de enda dypere. Jeg kaller dem for glede.»
Hun smiler og setter en finger ved munnen.
«Disse har jeg fått etter alle årene med din bestefar. Jeg kaller dem for kjærlighet, men den dypeste fikk jeg her i pannen den dagen din bestefar døde. Jeg kaller den for sorg.»
Opptatt av debatt? Les også: I dag har jeg to fosterbarnebarn, men i morgen har jeg bare ett
Mer debatt: Yo! Adressa! Hva skjera? Rundt 20 klikksaker om Williams-konserten sier sitt
Minnene
Gutten drar en hånd over ansiktet sitt.
«Du har så vidt startet din reise, gutten min. Du skal ut i verden, samle minner og når du blir like gammel som meg, så har du også fått din egen historie. Ta vare på minnene og lær deg å sette pris på dem. Et gammelt ansikt har mye å fortelle og hver eneste fure er unik.»
Gutten gir bestemoren en klem og går hjem til sin mamma. Han ser bort på ansiktet hennes og undrer hvilken historie det har å fortelle.
Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter