Vogntogsjåføren har ikke engang skjorte. Det har bussjåføren, men han har ikke gullstriper. Men han har ofte en caps ikke ulik den de bruker på McDonalds.

Innlegget er opprinnelig skrevet på Facebook i gruppe "Sjåførenes Krav" i 2013 av Gunnar Nordvik. Innlegget ble innsendt av en annen person, men er nå kreditert riktig. Adresseavisen beklager feilkrediteringen.Jeg har mange ganger lurt på hvorfor det ble slik. Sjekklisten for en yrkessjåfør er lang og den medfører et enormt ansvar. Kjøretøy skal være i orden, lasten skal være sikret, kjøre-og hviletid skal overholdes, vekten på de forskjellige akslingene skal ikke overstige lovlig vekt, trafikkregler skal overholdes, man skal være skodd, også på ukjente veier skal man på forhånd vurdere om det er bratt eller glatt rundt neste sving.

Les saken om lastebilsjåfør Miriell Renate Myrvang: «Det er en jobb ingen kan gjøre for deg»

Sjåføren på et vogntog er helt klart kaptein. Han har det hele og fulle ansvaret på sine skuldre. I tillegg er han styrmann, han navigerer og han er laste- og lossearbeider. En kaptein på et skip har hjelp av de andre offiserene ombord. Han har noen han kan diskutere en vanskelig avgjørelse med. På havet er det langt mellom skipene og skjærene ligger stille. Rundt et vogntog er det ikke skjær som ligger stille. Det er biler i bevegelse, store og små. Man må navigere trygt og kanskje har man ti centimeter til den gule og ti centimeter til den hvite stripen i veibanen, ja hvis det er gul stripe i midten av veien.

For bussjåføren, han med capsen, er forholdet mye det samme. Bussjåføren er helt klart kaptein. Han har også det fulle og hele ansvaret liggende på sine skuldre. Men han er ikke bare kaptein. Han er styrmann, bagasjestuer og «flyvertinne». Han må sørge for at alle har festet setebeltet. Har de det ikke er han ansvarlig. Slikt blir man bøtelagt for. Et vanlig rutefly har en sikkerhetssone på 300 meter minimum til et annet fly. En vanlig buss har ikke noen verifisert sikkerhetsavstand å forholde seg til. Ofte snakker vi om mindre enn 30 centimeter og en hastighet på 80 km/t.

Les tvillingenes historie fra flykningeleirene i Hellas: Dette er brudd på menneskerettighetene

Disse kapteinene uten gullstriper har et kjempestort ansvar. Et ansvar de er alene om. Likevel er det få som bryr seg om dem selv om de fleste mennesker i dag har nærkontakt med busser og vogntog mange ganger om dagen. Hvorfor er det ingen som stiller krav til disse kapteinene uten striper?

Vi henter kapteiner fra Europas bakgård fordi de er enda billigere enn de underbetalte kapteinene vi har her i landet. Til tross for at de er lavtlønnet kjenner de norske kapteinene farvannet. Kapteinene uten striper gjør en utrolig viktig jobb for samfunnet. En jobb man ikke kunne gjort med skip eller fly. Lønningene er lav og arbeidstiden er lang. Kapteinene på skipene legger seg i land om været er dårlig. Sikkerhet må vite. Er rullebanen, som er helt flat, glatt stopper flyene. Sikkerhet der og. Dette har skips og fly kapteinen aksept for.

Kapteinene uten gullstriper stopper aldri. Uansett værforhold kjører de. Er det speilblankt isføre sniker de seg av gårde oppover og nedover. Det foreligger ingen krav til friksjon på veiene, slik som på flyplassen. Og kanskje det største paradokset: Det er ikke aksept for å stoppe. Leveringstiden er viktigere enn sikkerheten. Jeg synes det er stilig å se en skips-eller flykaptein i stram uniform. Men heltene mine, det er alle de kapteinene som ikke har en eneste stripe.

Interessert i mer debatt? Du har et ansvar for å se på barnet ditt, ikke bare telefonen