Det spørs om det noen gang har vært mer norsk film- og kinobransje på ett brett, uten at noen har invitert til fest, enn på filmpolitisk seminar under Filmfestivalen i Haugesund mandag. Med utgangspunkt i stortingsmeldingen «En fremtidsrettet filmpolitikk» som behandles i høst, samlet bransje og politikere noen av trådene fra debattene etter at Widvey la fram filmmeldingen.

Statsråden presenterte det hun mener er hovedgrep i meldingen: Filmpolitiske mål om både bredde og kvalitet, et framtidsrettet tilskuddssystem - plattform- og sjangernøytralt, sterkere regionale filmmiljø og en helhetlig nasjonal politikk for filmformidling.

Les også om da Widvey møtte bransjen i Haugesund i fjor:

Hun kom noe av kritikken i forkjøpet ved å hevde at hun aldri har foreslått å legge ned Cinemateket i Oslo, og avviste påstanden om at hun ikke har noen kinopolitikk. Kinobransjen er sterkt representert på Filmfestivalen i Haugesund, og det var ikke overraskede at Widvey fikk motbør for det filmmeldingen sier og ikke sier om kino.

Overraskende var det likevel at det hardeste skytset kom fra nestoren blant norske filmprodusenter, John M.Jacobsen. Fersk Amanda-vinner for «Børning» og tidligere Høyre-politiker. - Kinoenes rolle i filmens næringskjede kan vanskelig overvurderes, sa Jacobsen tydelig provosert over ministerens og meldingens bruk av ordet «plattformnøytral».

- Om du hadde spurt en amerikansk studiosjef om plattformnøytralitet, ville hun ledd. Markedet er ikke plattformnøytralt. Plattformbrutalt er bedre begrep. Kulturdepartementet gjør oss en bjørnetjeneste ved å fronte begrepet. Filmer lever eller dør fortsatt på kinolerret. Det er der deres kunstneriske eller kommersielle verdi avgjøres, sa Jacobsen.

Kinosjef i Trondheim og styreleder i Film & Kino, Arild Kalkvik, etterlyste kinoens plass i bildet. Han hevdet det er urimelig om kino- og dvd-bransjen fortsatt pålegges en avgift på 2,5 prosent, mens strømmetjenester og andre plattformer ikke er avgiftsbelagt. Han etterlyste også tiltak mot piratvirksomhet på nett.

Da flere politikerne kom på banen, ble det klart at det råder en ganske stor enighet om filmpolitikk i Norge, samt at bransjekunnskapen ikke er stor. - Det norske filmlandskapet vil ikke se ut son Geiranger i «Bølgen» etter at høyrebølgen har trukket seg tilbake, medga Arbeiderpartiets Arild Grande. For anledningen med en ny, alternativ filmpolitikk til regjeringens på noen punkt.

Diskusjonene vil hardne til når interne motsetninger i bransje og regioner tydeliggjøres gjennom mer konkrete tiltak og budsjett. En styrking av tre regionale filmfond, vil medføre svekking av andre. Kulturbyråd i Oslo, Hallstein Bjercke fra Venstre var skeptisk til styrking av regionale miljø som motvekt til Oslo, og mente hovedstaden heller burde være et lokomotiv for bransjen.

Kulturministeren klarte seg godt i debatten, selv om hun ikke avklarte hva som skal skje med Cinemateket i Oslo, eller småkinoene i Norge etter at bransjeorganisasjonen Film & Kino vingeklippes. Hun fikk tydelige signal på feltene hvor filmmeldingen er uklar. Så spørs det om film- og kinobransjen er like raus med applausen når statsbudsjettet i høst tar politikken fra melding til handling.