Vi lever i en brytningstid der felles ressurser og innsats må rettes mot å endre byene våre i en mer miljøvennlig retning for at kommende generasjoner skal få gode levevilkår.

Byene våre er speilbilder av de prioriteringene vi gjør både som enkeltpersoner, virksomheter og som samfunn. Byutvikling er et samspill som hele tiden påvirkes av tilgjengelig kunnskap, ressurser og mulighetsrom. Byutviklingen skjer både langsomt og hurtig, og det kan være vanskelig å forstå, på hvilken måte dagens veivalg påvirker morgendagens by.

Planer lages for å løse samfunnsoppgaver. I Trondheims mer enn 1000 årige historie foreligger det mange planer. En av byens første og mest kraftfulle planer er Cicignons byplan fra 1681 laget etter storbrannen samme år.

Brede gater og allmenninger ble lagt over middelalderbyens selvgrodde bystruktur. Planen var begrunnet i militærstrategiske prinsipper, men effekten var økt brannsikkerhet, mer lys og luft, nytt torg og etablering av Munkegata som paradegate mot Nidarosdomen.

Planen skapte økt forutsigbarhet og bedre framtidsutsikter for byens innbyggere og næringsliv. Cicignon tenkte nok ikke på biler da han lagde planen, men fordi planen har vært robust og skapt nok rom for framtidig endring, har den tålt ulike tidsepokers varierende behov – og den fungerer ennå.

Les også kronikken, der Ole Wiig hevder at byplankontoret er taust i den offentlige debatten

I dag står vi overfor store globale samfunnsutfordringer og muligheter. Vi kan ikke ignorere klimaendringene, vi er flere som skal dele de samme ressursene, økonomisk ustabilitet skaper usikkerhet og teknologiutvikling gjør at vi ikke helt overskuer mulighetene selv få år fram i tid. Dette er noen av de endringsprosessene som påvirker oss enten direkte eller indirekte, og som også påvirker byutviklingen i Trondheim.

Flere beslutninger det siste året skaper endring i byen. I bymiljøavtalen inngikk Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og staten en forpliktende avtale om at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («Nullvekstmålet»).

Ny rutestruktur for kollektivtrafikk 2019–2029 ble vedtatt i fylkestinget i juni etter å ha fått tilslutning i bystyret dagen før. Sammen med sykkelstrategien fra 2014 og den nylig vedtatte gåstrategien, har byen et viktig grunnlag for å realisere en radikal omlegging til et bærekraftig transportsystem. Forpliktende avtaler om at gående, syklende og kollektivreisende skal ha høyest prioritet i byen vår er et nytt og svært viktig veivalg.

En slik omlegging kommer ikke av seg selv, men krever tilslutning, samordning, langsiktighet og gjennomføringskraft. Byen må bygges opp rundt det nye systemet, og planer og prosjekter må tilpasses den nye virkeligheten. Når St. Olavs Hospital ble besluttet lagt på Øya var det en banebrytende avgjørelse. Mange mente det ikke ville fungere. I dag ser vi at det er helt i tråd med de nye retningene i byutviklingen, og førte til at Trondheim fikk statens pris som Norges mest attraktive by i 2015.

Les også kronikken: Verdivalg på Nidarø

Nå har staten bestemt at også NTNU skal samles sentrumsnært. Med Bycampus går staten foran med et godt eksempel, og skaper et grunnlag for samarbeid om et svært viktig byutviklingsgrep for byen. Grepet stemmer godt med Trondheim kommunes hovedmål for 2020; å være en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig, en internasjonalt anerkjent teknologi og kunnskapsby og en inkluderende og mangfoldig by.

Det er mange endringsprosesser i gang i Trondheim som går i riktig retning. Mange krefter både i næringsliv, kunnskapssektoren, interesseorganisasjoner og det offentlige jobber sammen for å sikre bærekraftig byutvikling både gjennom tiltak, teknologiutvikling og forvaltning. Kommuneplanens arealdel styrer forvaltningen av arealer, og stiller krav om høy arealutnyttelse og fortetting. Høringsforslaget til Kommunedelplan: Klima og energi legger lista for nye klimamål med 25 prosent reduksjon i klimagassutslipp om fire år, og 80 prosent i 2030. Miljøpakken er byens viktigste verktøy for å bygge et mer miljøvennlig transportsystem, og skal sørge for at de store utslippsreduksjonene som transportsektoren må ta, kommer.

Les også kommentaren: I politikken kan det være lurt å tenke som en bestemor

Trondheim kommune har nylig utarbeidet et forslag til planstrategi som er på høring til 5. september. Den gjør rede for hvilke større planer og strategier det er behov for fram til 2019. Siden samordnet areal- og transport er avgjørende for om Trondheim klarer å ivareta målet i bymiljøavtalen og klimaambisjonene, er det behov for å utarbeide en helhetlig byutviklingsstrategi for Trondheim før gjeldende kommuneplan rulleres. Samtidig må det planlegges for at de viktige tiltakene som allerede er bestemt, blant annet Superbuss og Bycampus, kan gjennomføres.

I Trondheim mangler det verken visjoner eller vedtak som vil endre byen. Utfordringen er å planlegge, samordne og gjennomføre. Denne våren har det vært flere innlegg som etterspør en mer helhetlig byutviklingsforvaltning. Det er prisverdig at dyktige fagfolk, media og engasjerte innbyggere bruker tid og krefter på å løfte fram byutviklingsdebatten. Vi trenger engasjement og en åpen debatt om hvordan byen skal utvikle seg videre.

Rådmannens oppgave er å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag, en åpen og demokratisk prosess, at konsekvenser vurderes og ulike hensyn avveies før beslutninger tas av byens politikere.

Byplankontoret er ikke taust, slik Ole Wiig hevder. Vi er et fagmiljø som ivaretar kommunens ansvar som planmyndighet.

Jeg inviterer gjerne Ole Wiig til en faglig dialog over bykartet hos oss på byplankontoret, som et av mange innspill vi ønsker oss i arbeidet med ny byutviklingsstrategi.

Hør våre kommentatorer snakke om konsertskravling, storhall og partipisk

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

foto
«Byplankontoret er ikke taust, slik Ole Wiig hevder» skriver Hilde Bøkestad, som er byplansjef Trondheim. Hun inviterer gjerne Wiig til en faglig dialog over bykartet Foto: Morten Antonsen