At kong Harald er en flott konge er et dårlig argument for at arvelig makt er bra.
Norge er et konstitusjonelt monarki. Kongen er statsoverhode og arver sin posisjon. Motstykket er en republikk der statssjefen, det vil si presidenten, velges av folket. Norge, Danmark og Sverige er monarkier, mens Island og Finland er eksempler på republikker.
I dag blir kong Harald 80 år. Harald V er den tredje monarken i det moderne norske monarkiet. Som hans farfar og far, har også kong Harald greid å bli svært populær. Farfaren, kong Haakon, vant nordmenns hjerter på grunn av nasjonsbygging og andre verdenskrig. Kong Olav ble kjent som folkekongen. Harald er på god vei til å få den samme merkelappen. Med mulig unntak for betegnelsen «skikonge», er «folkekonge» den aller største heder en konge kan få.
LES OGSÅ: Her kan du skrive deg inn i gratulasjonsprotokollen for kongens bursdag
Kong Harald balanserer mellom å være folkelig og nær sine undersåtter, samtidig som han også skal være kongelig opphøyet. En av hans første og mest kjente kongsgjerninger var da han i 1992 dro til Nordvestlandet med slagstøvler og rar boblejakke etter nyttårsorkanens herjing.
Kong Harald har greid å ta tidsånden på en klok måte. Det viste han senest i fjor, i talen der han blant annet snakket om kjærlighet og toleranse: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting», sa kongen.
LES OGSÅ: Her kan du høre kongens tale 1. september 2016
De fantastiske ordene bidro trolig til at monarkiet gikk fra å stå sterkt til å stå knallsterkt. Oppslutningen om vår statsform er faktisk høyere enn på mange tiår. I en meningsmåling Norstat har gjort for NRK, svarer 81 prosent at de støtter monarkiet. Sterkest er støtten blant de yngste. Monarkiet er med det en av de minst omstridte sakene i norsk samfunnsliv.
Monarkiets sterke posisjon er pussig i et land der små forskjeller mellom folk er en viktig verdi. På den ene side vil vi at avstanden skal være liten mellom samfunnets ledere og resten av folket. På den andre side vil 81 prosent hegne om et system der arv gir monarken privilegier og bestemmer hvem som skal være statssjef.
LES OGSÅ: NRK Dagsrevyens innslag om monarkiets sterke stilling
De to sterkt motstridende standpunktene kan bare forstås på bakgrunn av kongens personlige popularitet og at den virkelige verden seirer over prinsipper. De som støtter monarki, kan deles i tre grupper: De ekte rojalistene, det vil si de som mener monarki er riktig statsform. Videre har vi gruppen som på prinsipielt grunnlag ikke er begeistret for arvelige privilegier, men som heller vil ha monarki enn republikk ut fra tankegangen «vi vet hva vi har, men ikke hva vi får». Den tredje gruppen er de som prinsippløst omfavner kongen som person og som liker det han og hans familie står for og gjør.
Jeg vet ikke hvor stor andel av de 81 prosent som er i kategorien prinsippløse, men det er grunn til å tro at dette er gruppen som er mest påvirkelig for endring. Noen av svarene som lørdag ble formidlet av NRK Dagsrevyen, er trolig beskrivende for sammensausingen av prinsipper og person: «Når de (kongeparet) er her, er de gode og snille og tar vare på oss og snakker pent om oss ... Jeg er glad i kongen ... Kongen virker som en fantastisk fyr, en hyggelig kar rett og slett.»
Det er veldig lett å slutte seg til at kongen virker som en hyggelig kar, men det er et mildest talt tynt grunnlag for å vurdere nasjonens statsform. Det er grunn til å tro at oppslutningen om monarkiet vil svinge med folks inntrykk av monarken og den kongelige familie. I det øyeblikk kongefamilien mister oppslutning, vil også støtten til monarki som statsform synke. I republikker er det ikke slik at dersom presidenten mister oppslutning, svikter samtidig landets konstitusjonelle grunnmur.
LES OGSÅ: De som vil ha republikk
Elitisme og bygd mot by er fellesnevnere for mange av den siste tidens politiske debatter. Det samme gjelder diskusjonen om ja eller nei til monarki. John Olav Egeland skrev i en kommentar i Dagbladet for ett år siden at dagens republikanere ofte er urbane, sekulære og elitepregede akademikere. Hvis han har rett, er kongehusets sterkeste støttespillere å finne på bygda og blant folk med lav utdanning.
Men by og bygd må ha samme forfatning. I dag har vi den samme kongen. En gang i fremtiden vil vi ha samme president.