- Robotisering er viktigere for verdiskapningen i Trøndelag enn det folk tror, sier Tord Lien, regiondirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Trøndelag.
Maskinene til Sandvik Teeness på Ranheim durer i bakgrunnen, mens regiondirektøren ivrig snakker om kompetansebehovet som norsk og trøndersk næringsliv etterlyser.
- Skal norsk næringsliv være i stand til å holde tritt med den digitale utviklingen, trenger vi flere yrkesfagutdannede i Norge som også har IKT-kompetanse. Vi henger foreløpig godt med, men utdanningsinstitusjonene må ta den digitale utviklingen og det påfølgende kompetansebehovet på alvor. Mekanikk- og IKT-miljøene trenger å ha tettere dialog.
Må ha digital kompetanse for å overleve
Hos Sandvik Teeness har de på et par tiår merket stor forandring i måten deres vibrasjonsdempende verktøy blir produsert.
- Det meste er digitalt i dag, og roboter brukes til flere og flere oppgaver, sier Anders Digernes, forsknings- og utviklingssjef ved Sandvik Teeness.
- Fremover vil vi se at maskiner og digitale systemer kobles enda tettere sammen. Sensorer i maskiner kan fange opp data fra prosessene våre, som vi kan benytte for å fremme effektivitet og kvalitet.
Digernes sier endringen i produksjonsmetodene har gått hurtigere enn hva kompetansehevingen blant de ansatte har.
- Vi merker at det mangler kompetanse hos nye utdannede innen yrkesfagene. De må ofte læres opp fra bunnen av hos oss, og det tror jeg har sammenheng med at lærerne på yrkesfagene ikke klarer å henge med på digitaliseringen av industrien. Utfordringene vi står foran nå, er større enn dem vi møtte under automatiseringen. Endringene vil kreve mye av både utdanningsinstitusjonene og bedriftene. Om vi skal overleve som en klassisk industriell bedrift, er vi avhengig av mer og bedre digital kompetanse.
- Yrkesfag er ingen blindvei
- Mer enn app-utvikling
Lien støtter Digernes sitt utsagn, og sier det er viktig å få folk til å forstå at digitalisering handler om mer enn bare utvikling av apper og servicetjenester.
- Det meste innenfor den klassiske prosessindustrien, produksjonen av fornybar- og fossil energi, matindustrien og transportnæringen – det digitaliseres. For at Norge skal kunne være ledende innenfor disse næringene, er det essensielt at de som tar studier for å jobbe innenfor disse industriene, også blir gitt tilstrekkelig med utdanning innen data- og robotkunnskaper.
Studiestart 2017: - Slik er boligsituasjonen for nye studenter i Trondheim
Trenden har snudd
Ifølge NHOs kompetansebaromter oppgir 60 prosent av medlemsbedriftene at de har behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning. Målt etter fagområde, er det håndverksfag og ingeniør- og tekniske fag som oftest blir etterspurt. Samtidig viser undersøkelsen at 52 prosent av NHO-bedriftene i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. Hos trøndelagsbedriftene er tallet 53 prosent.
- En periode gikk flere yrkesfagutdannede av med pensjon, enn antallet som tok yrkesfagutdanning, sier Lien.
- Sett i sammenheng med den befolkningsveksten, var dette dramatisk. Heldigvis ser vi at trenden er på vei til å snu, men vi kan ikke hvile på laurbærene. Behovet er fortsatt stort.
Samordna opptak: Trond Giske varsler lærerkrise
Økende behov for humanister
Foruten dagens behov for mer IKT-kunnskap innen både yrkesfaglige og industrielle utdanninger, mener Lien at verdensutviklingen også skaper nye kompetansebehov hos norske bedrifter.
- Verden blir mindre, samtidig som vi blir flere mennesker på jorda. Dette skaper igjen nye markeder. Markeder som Norge kan tjene mye på. For å utnytte disse mulighetene trenger vi også humaniora og kompetanse innen samfunnsstrukturer, språk, kultur og historie.
- Men humanistene må, på lik linje med andre som studerer, ikke tro at én utdanning nødvendigvis er nok for et helt arbeidsliv. De må for eksempel ha kunnskaper om hvordan næringslivet fungerer, hvis de ønsker å være attraktive for bedriftene.
Overtidsavtale i siste liten sikret studentopptaket hos NTNU
Retter spørsmål til humanistene
Regiondirektøren er selv utdannet humanist ved NTNU, med hovedfag i historie. Han mener det humanistiske utdanningsmiljøet på Dragvoll har en utfordring.
- Jeg har et inntrykk av at den noe liberale inntakspolitikken på de humanistiske studiene, har ført til at kvaliteten på utdanningen ikke er så høy som den burde vært. Jeg stiller spørsmålet om de ikke hadde vært tjent med å ta opp færre studenter.
Deler ut 700 liter vann til festende studenter
Har hevet kvaliteten
Dekan ved det humanistiske fakultet (HF) på NTNU, Anne Kristine Børresen, sier at HF har arbeidet hardt, og gjennomført flere tiltak de seneste årene, nettopp for å heve kvaliteten på utdanningen.
- Blant annet tar vi opp færre studenter i dag, sammenlignet med hva vi gjorde for ti år siden. Samtidig har vi endret innholdet i mange av studieprogrammene våre. Tidligere var vi nok litt for fokusert på de tradisjonelle forelesningene, så nå kombineres undervisningsformen med en rekke andre læringsarenaer der studentene aktivt deltar.
Børresen sier tiltakene har gitt resultater.
- I fjor økte samlet studiepoengproduksjon på fakultetet med syv prosent, sammenlignet med året før. Dette betyr at flere studenter gjennomfører studiene hos oss, og det er vi meget fornøyd med.
Kronikk om humaniorastudenter: De ser sjelden sin utdanning i stillingsannonser
Positive tilbakemeldinger fra bedriftene
Børresen sier tiltakene på HF også har hatt som mål å tette gapet mellom humaniorastudentene og det norske næringslivet.
- Det mest vanlige har vært at ferdigutdannede humanister går ut i arbeid i enten offentlig sektor eller i kulturlivet. De trenger fremdeles gode kandidater fra oss, men jeg er enig med Lien i at humanister får en viktigere rolle i norske bedrifter i fremtiden.
Ifølge dekanen har HF har fått god respons fra bedrifter som har hatt fakultetets studenter i praksis.
- Gjennom emnet «Humanister i praksis» gjennomfører studentene en tre ukers arbeidspraksis i en bedrift eller organisasjon. Dette har vi holdt på med i 12 år, og stadig får vi gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne som sier de setter stor pris på kunnskapen og perspektivene til våre studenter. Jeg er derfor ikke i tvil om at flere humanister er godt skikket til å jobbe for bedrifter og organisasjoner innen nettopp de industriene som Lien snakker om.