Jovisst er jeg takknemlig over å ha blitt kreftfri. Helsevesenet har gjort en fantastisk innsats for at jeg skulle bli frisk. Men ingen hadde fortalt meg om den store trettheten etterpå.

I dag går russen i Trondheim ut med bøsser for å samle inn penger til årets Krafttak mot kreft. Det er en landsomfattende kampanje i regi av Kreftforeningen, og målet er å samle inn 50 millioner kroner. Pengene skal gå til forskning om senskader etter kreftbehandling, og til ulike tilbud til kreftpasienter og deres pårørende.

Tittelen har jeg lånt fra kampanjen. Når vi får en kreftdiagnose og behandlingen settes i gang, er målet at vi skal overleve og bli kvitt kreften. I Norge nyter vi godt av en kreftomsorg av ypperste slag. Et moderne, vel-utstyrt helsevesen med høyt kvalifiserte behandlere på alle nivå ruller ut sine «tropper» for å bekjempe så å si hver en kreftsvulst som blir oppdaget. Kirurgi, stråling og cellegift er de vanligste våpnene i krigen som føres i kreftpasientenes kropper.

I to av tre tilfeller vinner medisinen over kreften. Hvert år oppdages det vel 32000 nye krefttilfeller her i landet. Over 262000 personer lever med eller har hatt kreft. Av disse regner man med at hver tredje lider av ulike senskader. Dette er en gruppe som inntil nylig har vært lite påaktet.

Les også: Hildegunn samler krefter etter kreften

«Vi pleide å dø. Altfor mange gjør fortsatt det, men som ved et lykketreff lever jeg i en tid og på et sted hvor stadig flere overlever alvorlige sykdommer …. Jeg er en av de heldige. Jeg har overlevd», skriver Håvard Aagesen i innledningen til sin bok «Ingenmannsland». Han er forgrunnsfigur for årets Krafttak.

Ni år etter behandlingen sliter han med hele 17 ulike fysiske senskader, og han er forberedt på at det kan bli flere. Ikke alle er like hardt rammet av senskader som Aagesen. Det er mange faktorer som påvirker hvor store skader man kan få: Diagnose, behandling, individuelle faktorer som alder, generell helsetilstand, levevaner og genetikk.

Sammenlignet med Aagesen, har jeg vært heldig etter endt kreftbehandling. Jeg fikk «full pakke», det vil si kirurgi, cellegift og stråling. Jeg strever «bare» med en tretthet som jeg visst aldri kan hvile meg ut av, har dårligere hukommelse og konsentrasjon enn tidligere, nummenhet i hender og føtter, redusert utholdenhet og generelt mindre krefter enn før. Dette er plager vi ikke får gode svar på i helsevesenet. Vi må på egen hånd finne ut hvordan vi skal innrette våre liv etter kreftbehandlingen.

Les også: Slik vil kreftlegene finne skumle lungesvulster

Senskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling. Det er et bredt spekter av tilstander. Mest alvorlig er det når pasienten får kreft på nytt, eller hjerte- og karsykdommer. Ødelagte eller reduserte kroppsfunksjoner, problemer med sexlivet, tretthet og kraftløshet forekommer ofte. Mange får angst og depresjoner, kognitiv svikt, hormonforstyrrelser, nedsatt arbeidsevne og dermed økonomiske problemer, samt lavere sosial deltagelse enn før sykdommen.

Det finnes svært lite systematisert kunnskap og forskning om senskader. Hva kan gjøres for å redusere dem, hvem er mest utsatt, hvordan kan man redusere skadene og hvordan kan pasientene lære å leve med dem? Dette vet vi lite om.

Opptatt av debatt? Les også: Samme dag som 22. juli-filmen har premiere, rykker hun ut og raljerer over Ap's manglende kamp mot terror

Målet for Krafttak mot kreft er å samle inn minst 30 millioner kroner til forskning om senskader. Kreftforeningen håper dette kan bidra til økt faglig interesse for senskader, mer forskning og bredere kunnskap både hos forskere og helsepersonell. Det er også et håp om at politikerne nå ser behovet for en nasjonal strategi for senskader, noe fagfolk etterlyser.

I tillegg vil Kreftforeningen bruke 20 millioner innsamlede kroner til andre tiltak for kreftpasienter og deres pårørende. Her er tilbudene ved de stadig flere Vardesentrene viktige, pusterom der kreftpasienter møtes og får tilbud om alt fra sminkekurs til yoga og samtaler med likepersoner og fagfolk.

Men ikke alle har tilgang til et Vardesenter i en by, det er også et stort behov for tilbud til folk som bor i distriktene. Her kommer ordningen med kommunale kreftkoordinatorer inn. Den ønsker Kreftforeningen å styrke med en stor del av de innsamlede midlene. Ordnin-gen ble etablert i 2012 og finnes nå over hele landet. Kreftforeningen dekker lønn i en overgangsperiode, men avtalen er at kommunene etter noen år selv skal overta hele ansvaret for koordinatorene.

Mer debatt: Slutter vi oss til Acer, gir vi fra oss råderetten over viktig norsk kraftlevering

Nå frykter foreningen for hva som skjer med koordinatorene når kommuner slås sammen. En fersk undersøkelse viser at den hjelpen kreftkoordinatorene gir, reduserer behovet for nye sykehusinnleggelser og besøk hos fastlegen, blant annet.

I Midt-Norge finnes det 24 koordinatorer. De følger opp pasienter under og etter kreftbehandlingen, formidler kontakt til andre hjelpetilbud, hjelper kreftpasienter med å finne ut av sine rettigheter, og er et bindeledd mellom pasienten og ulike kommunale tjenester. De kan også følge opp pasienter som sliter med senskader.

Vi som er blitt behandlet for kreft, føler ofte skyldfølelse for at vi ikke lenger orker alt vi synes vi burde klare. Vi forstår ikke helt hva som er skjedd med oss. Vi er også redd for å bli kalt sutrete. Vi burde jo være takk-nemlige for å ha overlevd kreften.

Det er vi som regel også. Ved å støtte årets Krafttak mot kreft, kan du bidra til mer kunnskap og åpenhet om de plagsomme sidene ved å overleve kreft.

siriwahlolsen@gmail.com

Hør våre kommentatorer snakke om tilgivelse i politikken, trøndersk dialekt på TV og campus i Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter