«Reza» er 14 år gammel. Han har vært på flukt siden han var et spedbarn.
Flukten endte i Trøndelag. Her bor han nå i et omsorgssenter og er under beskyttelse av Barne- og familieetaten (Bufetat). Den smilende tenåringen vil ikke at vi skal bruke hans egentlige navn. Han bor sammen med seks andre gutter som også har flyktet uten sine foreldre. De fleste er fra Afghanistan. Den yngste, en gutt fra Eritrea, er bare tolv år gammel.
«Reza» er trygg nå, det har han vært siden han kom til Oslo for halvannen måned siden. I stua på omsorgssenteret er julestjerna på plass i vinduet, juletreet står pyntet med kuler og lys. Ungguttene hilser alle høflig på tolken, fotografen og meg. De har lært seg noen ord på norsk, men samtalen foregår på farsi, språket hjemmefra. Det ligger en egen ro over den ryddige leiligheten, der de to voksne «medleverne» på vakt er i ferd med å rydde julematen inn i kjøleskapet.
-Det er en enorm forskjell på forholdene jeg levde under i Iran, og det jeg opplever her, sier «Reza» og ser ut av vinduet. Det er så fredelig her, alle er snille og vennlige, og det er så fint med alle lysene og juletrærne.
En million flyktninger til Europa i år
Han kommer opprinnelig fra Afghanistan, men allerede da han var en liten baby, flyktet hans familie til Iran. Siden den gang har de levd under kummerlige forhold, som så mange andre afghanske flyktninger i Iran.
Han hadde ikke rett til skolegang i Iran, men fikk i fem år privat undervsining av en afghansk kvinnelig lærer som bodde i samme by. Han måtte jobbe for å skaffe levebrød til seg selv og familien. Slik har han hatt det helt fra han var liten. Han måtte selv klare alt.
-Det gjorde meg sterk, sier han enkelt.
-Om dagen arbeidet jeg som murer, om ettermiddagen jobbet jeg på en hønsefarm. Jeg plasserte levende høns i store esker og løftet dem inn i lastebiler som fraktet hønsene til markeder og butikker, forteller han.
En dag da han var 13 år gammel, ble han pågrepet av iransk politi. Han forteller detaljert om det som skjedde. Først ble han satt i leir sammen med andre som skulle utvises fra landet, før han ble fraktet til en by på grensen til Afghanistan. Her satt han i arrest noen dager, så ble han satt på en buss og kjørt over grensen til et hjemland hvor han ikke hadde noen tilknytning lenger.
Sammen med noen andre som han kom i kontakt med på den ufrivillige reisen, bestemte han seg for å prøve å komme seg tilbake til Iran. Han skaffet seg en menneskesmulgler. Turen gikk via Pakistan, gjennom store fjellområder i grensetraktene. Her så han flere flyktninger bli skutt og drept av pakistanske grensevakter. Det var skremmende. Han hadde aldri sett døde mennesker før.
- Det hender jeg drømmer om det om natten, forteller han.
På den siste delen av turen mot Iran, ble han og tre andre plassert i bagasjerommet på en bil, og luken ble låst utenfra. Tilsammen var det 20 personer i bilen, forteller han. Turen varte i åtte timer, og sjåføren råkjørte.
-Vi var heldige som overlevde. Da vi kom oss ut av bagasjerommet, var jeg så stiv at jeg ikke kunne bevege foten. Så sa smuglerne at vi måtte løpe, de slo etter oss med stokker. Det var umenneskelig.
Han kom seg inn i Iran igjen, tok seg til Teheran og ble etterhvert gjenforent med familien. Men unggutten ville ikke bli i Iran. -Vi ble stadig trakassert av iransk politi. De er etter afghanere hele tiden. Det var ydmykende og krenkende.
Moren var enig i at han skulle komme seg vekk. Han hadde spart opp en del penger så han kunne betale menneskesmuglerne og dekke utgifter underveis. Tilsammen brukte han mellom fire og fem millioner i iransk valuta på hele turen, han sier at det tilsvarer 8.000 - 10.000 norske kroner. Han betalte menneskesmuglere for å ta seg over grensene. Innad i de ulike landene ble han fraktet med buss eller tog sammen med andre flyktninger. På grensen mellom Iran og Tyrkia så han flere døde mennesker, åpenbart skutt.
Det mest skremmende under hele flukten var likevel båtturen mellom Tyrkia og Helllas.
-Vi var 40 mennesker i en liten båt. Underveis mistet vi kursen, og i ti timer var vi ute på havet uten å vite hvor vi var. Vi var redde og trodde vi skulle omkomme i bølgene. Men heldigvis klarte vi å finne kursen ved hjelp av GPS. Alle kom seg i land i Hellas med livet i behold.
Turen fra Iran til Oslo tok 33 dager. Han hadde opprinnelig ingen planer om å dra til Norge, men underveis hørte han fra andre flyktninger at det var det beste landet å komme til. Derfor endte han opp her. Som mindreårig er han under barnevernets omsorg. Nå venter han på resultatet av behandlingen av asylsøknaden. Han håper han får bli i Norge, ønsker å få seg en utdannelse og bygge seg en fremtid her. Han er allerede i gang med norskopplæring og går i en mottaksklasse.
«Reza» og kompisene på omsorgssenteret er bare noen få av en økende gruppe asylsøkere som kommer til Norge alene, uten foreldre eller annen familie som kan ta seg av dem. Neste år er det ventet at 4400 av et anslag på 18000 asylsøkere vil tilhøre gruppen enslig mindreårig. De under 15 år har barnevernet ansvar for. Helst ønsker Bufetat å gi dem et fosterhjem, mens de som er mellom 15 og 18 år som oftest plasseres i mindre bokollektiv sammen med andre unge enslige asylsøkere. Alle under 18 år skal også ha en verge. Det er stor mangel på både verger og fosterhjem.
Statsministeren får mange brev om flyktningkrisen
Mange kommuner kvier seg for å ta imot unge asylsøkere, fordi det kreves større ressurser å bosette dem og følge dem enn det de voksne koster. Trondheim kommune har sagt ja til å ta imot 160 enslige mindreårige asylsøkere neste år, av dem er førti under 15 år. Et stort apparat er satt i gang for å ta imot dem på best mulig måte. De er de mest sårbare av alle asylsøkerne, mange er også traumatisert av opplevelser de har hatt før og under flukten.
For de fleste av oss er det nesten umulig å forestille seg hvordan det ers å ha et barn alene i et fjernt, fremmed land. Enda vanskeligere er det å sette seg inn i følelsene og usikkerheten til den tenåringen som av ulike grunner er havnet her i «verdens beste land».
«Reza» vet hvorfor vi feirer jul. -Det er fordi Jesus ble født, sier han. Jesus er en kjent profet også i hans egen religion, islam.
Selv har han ett ønske til jul: -Jeg ønsker å få bo i en vanlig familie, sier han med et stille smil.
Kan noen hjelpe en gutt som «Reza»?
-Står vi ikke opp for flyktningene, tar vi ikke Jesu budskap på alvor