Avstand: Styreleder Bjørnar Skjevik i NTE skal besøke alle de nordtrønderske kommunene. Han ønsker seg en eiermodell som sikrer en armlengdes avstand mellom NTE og de 23 nye eierne. Foto: LEIF ARNE HOLME

NTE-ledelsen og fylkeskommunen starter onsdag sin vekkelsesreise til de 23 nordtrønderske kommunene. I utallige år har det vært kjeklet om eierskapet til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), men nå begynner klokka å løpe fra dem. «Arvingene» må bli enige.

Samme dag kommer også utredninga om trøndelagsfylkene skal slå seg sammen til en region. Følger politikerne sin egen plan, skal de i løpet av vinteren gi hverandre sitt svar. Så langt har NTE vært det største hinderet for et ekteskap. Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag eier selskapet, og det har begge partene hatt gjensidig glede av. Kraftselskapet har gitt fylkespolitikerne status og gode inntekter. NTE har nytt godt av å ha kun én eier å forholde seg til. Nordtrønderne er enige om en ting: Skal fylkene slås sammen, skal ikke NTE være med i boet, men overføres til de nordtrønderske kommunene. Men der stopper enigheten.

Mange har fått erfare at det er lettere sagt enn gjort for arvinger å dele sølvskjeer og familiehytte. Enklere blir det neppe når 23 kommuner skal bli enig om fordeling av et helt kraftselskap. Dersom det skal fordeles helt likt, får hver kommune 4,35 prosent eierandel. Det kommer neppe til å skje. NTE kan bli delt etter ulike kriterier, som kraftproduksjon, folketall og antall strømkunder. Legger man kraftproduksjon til grunn, vil Namsskogan få en andel på 29,4 prosent, mens Stjørdal får 0,14 prosent. Legger man derimot folketall til grunn får Stjørdal 16,9 prosent, mens Namsskogan må nøye seg med en eierandel på 0,66 prosent. Det sier seg selv at disse to kommunene aldri blir enige. Mange mener at kraftkommunene må tilgodeses, mens atter andre mener de har fått goder i bøtter i spann i form av kraftinntekter.

Det blir til syvende og sist fylkeskommunen som eier, som bestemmer. Det er egentlig oppsiktsvekkende at jobben ikke er gjort før. Det skyldes nok at spørsmålet er langt fra enkelt for de politiske partiene. I Ap er meningene sterke og delte, og de har en tendens til å harmonere godt med interessene til hjemkommunen. Senterpartiet ønsker slett ikke å slå sammen fylkene og er ingen konstruktiv pådriver i prosessen.

NTE-ledelsen skulle nok også gjerne sett at Nord-Trøndelag består, men av helt andre grunner. De ser mørkt på å forholde seg til 23 forskjellige eiere. Den ene eierstemmen kan raskt komme til å fortone seg som et dårlig koordinert sangkor. NTE ønsker både en eiermodell som gjør at kommuner ikke kan selge seg ut og et profesjonelt styre. Skrekken er et NTE-styre fullt av ordførere som kjemper for sine interesser når de sårt trenger et styre som kan utvikle selskapet i et krevende internasjonalt marked.

Men det er slett ikke sikkert det blir like attraktivt å være eier. Ifølge styreleder Bjørnar Skjevik trenger NTE mellom fire og ti milliarder for å gjennomføre nødvendig vedlikehold og investeringer. Det er penger de 23 eierkommunene neppe har mulighet til å skyte inn. Det minste NTE ber om, er eiere som reduserer eller avstår fra utbytte.

Det er ikke helt i lokalpolitikernes ånd, det heller.