FNs klimaforhandlinger starter i Paris om to uker.

1. Mindre bruk av fossil energi. Brenning av fossile energibærere er hovedårsaken til klimakrisen, men har også æren for den enorme suksessen mennesker har hatt på jorden, særlig de to hundre siste årene. Uten kull, olje og gass hadde fattigdommen vært større og levestandarden, utviklingsnivået og antall mennesker ville vært betydelig lavere.

2. Mindre klimagassutslipp fra industrien. I tillegg til energibruken er det slik at en rekke produkter vi er avhengige av utvikler CO2 og andre klimagasser i produksjonen. Aluminium er vårt norske eksempel. Tilsvarende er det i en lang rekke andre produkter vi trenger, inkludert sement.

3. CO2 må renses før den slippes ut. CO2 må skilles fra kjemiske prosesser og fra den fossile energien som fortsatt skal brukes. Karbonfangst og -lagring skulle være Norges månelanding. USA og Canada har gjort det vi her i landet snakket om å gjøre. Norge har et testanlegg for CCS som regjeringen ikke vet hvordan den vil bruke.

LES OGSÅ: Industrien har kuttet med 38 prosent

LES OGSÅ: - Karbonfangst må gjøres lønnsomt

4. Mer fornybar energi. Prisen har falt kraftig og teknologien har økt effekten på mange typer fornybar energi. Særlig gjelder det vind- og solenergi, men også bioenergi. Det utvikles stadig nye teknologier som gjør at fornybar energi blir billigere og kan brukes flere steder.

5. Teknologiske innovasjoner. For at nye klimavennlige løsninger skal fungere eller bli konkurransedyktige, trengs det nye teknologiske løsninger herfra til evigheten. Det lanseres løsninger og muligheter hver dag. Noen av de viktigste er knyttet til karbonfangst og -lagring, lagring av energi fra vind- og solenergi, fornybar energi, batteriteknologi, distribusjon av energi, styring av elektrisitetsnett og utvikling av nye fremdriftssystemer for biler, vogntog, fly og skip.

6. Energisparing. Det er nå det begynner å bli vanskelig. Teknologi og kunnskap finnes og utvikles i høyt tempo. Utfordringen er at det ofte feilaktig settes likhetstegn mellom energisparing og lavere levestandard. Det blir ekstra krevende å kutte energibruken i såkalte fremvoksende økonomier.

LES OGSÅ: Enovas råd om energisparing

LES OGSÅ: KLimateknologi kan bli vekstnæring

7. Mindre forbruk. Her er vi over i det som virkelig er problematisk. Ny teknologi har vært døråpneren til økt levestandard. Forbruk er den genetiske markøren for høy levestandard. Derfor vil vi ikke gi slipp på handleposene, selv om det ofte er høyst diskutabelt om vi behøver enda mer.

8. Spise mindre kjøtt. Hvis det er ett produkt som mer enn noe annet er bildet på høy levestandard, er det muligheten til å spise kjøtt. Slik har det vært i vårt land og slik er det i land der folk kravler seg opp fra fattigdom. I takt med at den globale levestandarden øker, har forbruket av kjøtt gått i været. Her er det utfordringer i mange lag, noen av dem handler om klima, mens andre handler om arealkonflikter, biologiske monokulturer, avskoging, mennesker og annen matproduksjon som fortrenges, industrilandbruk, men også om helse. Mange av oss har godt av å spise mindre kjøtt, men det forstyrrer klimabudskapet.

9. Hjelp til utviklingsland. Et av de viktigste og vanskeligste punktene i Paris blir om den rike del av verden vil stille opp for at de fattige landene også kan bli i stand til å delta i klimadugnaden. Skillet mellom fattige og rike er en av de største truslene mot utslippskutt som monner. Årsaken er blant annet at fattigdom også produserer kilden til en del av klimautfordringen; nemlig enda flere mennesker.

10. Flere klimapionerer. Verden trenger også pionerer. Det være seg enkeltpersoner som er klimamessige forbilder, bedrifter og til og med stater. På bedriftsnivå er det mange pionerer, og to av dem lager biler; Toyota og Tesla. Fossilbilen kan få plass på museum før vi vet det. Blant stater er det flere som skal ha lodd i pokalen. Tyskland er et foregangsland i solenergi, Danmark for vind, mens Norges økonomiske insentiver for elbiler er et interessant laboratorium for andre land. Kina har tatt posisjonen som verdens største utslipper, men går også foran på veldig mange områder.

De verste kan også bli de beste.