Det nærmer seg skoleårets første runde med eksamen og karakterfokus for landets elever og studenter.
I skyggen av universiteter, høyskoler og videregående skoler har en lite omtalt utdanningsgruppe vokst kraftig. Bare i Trondheim har nær 2000 privatister meldt seg opp til eksamen denne høsten, og omfanget øker kraftig.
Privatister vil forbedre eller skaffe seg vitnemål fra videregående skole. De fleste er i alderen 19-25 år, og melder seg opp til eksamen i fag hvor de ønsker bedre karakterer, eventuelt ta eksamen i fag de ikke hadde fra før. Privatistene velger selv om de vil lese på egen hånd eller følge undervisning ved en privatistskole. Flere skoler av denne typen har vokst kraftig, i takt med økningen i antall privatister. Slike skoler kan betraktes som en «bro» mellom videregående og høyere utdanning.
Fellesnevneren for privatister er at de tar en «ekstra runde» før de har vitnemålet som trengs for å komme inn på høyere utdanning. Enkelte forbinder nok derfor privatistbegrepet med noe negativt. Vi som daglig jobber med privatister vet derimot at dette er motiverte og målrettede unge mennesker, som virkelig vil videre i sitt utdanningsløp. I en undersøkelse blant høstens privatister oppgir 70% at de har et klart mål om hvilken høyere utdanning de vil inn på etter eksamen. Ingeniør-, medisin og sykepleierstudier er gjengangere, men bredden er stor. Det finnes ingen offisiell statistikk som viser hvor stor andel som lykkes, men undersøkelser blant tidligere elever viser at en klar majoritet kommer inn på høyere utdanning etter å ha tatt fag på denne måten (kilde: Sonans elevsurvey, 2012).
Hvorfor har antall privatister blitt så stort? For tiden er det mye fokus på det høye frafallet i videregående skole. Tall fra SSB viser at nær halvparten av elevene ikke fullfører på normert tid. Mange av disse tar fag som privatister senere. Det blir likevel for enkelt å konkludere at privatistordningens vekst kun skyldes nevnte frafallsproblematikk. Bredden med hensyn til ambisjonsnivå er stor – fra elever som må forbedre femmeren til en sekser for å komme inn på studier med høye poengkrav, til de som primært trenger vitnemål med ståkarakterer.
Det at mange velger å ta fag som privatister reflekterer i stor grad trender i tiden. For det første står unge mennesker overfor et enormt spekter av valgmuligheter. De siste årene har vi sett en kraftig økning i antall studieretninger innen høyere utdanning – fra tradisjonelle studier som ingeniør, sykepleier og lærer til moderne retninger som design, media og personlig trener. Ungdomstid har alltid handlet om å prøve, feile og ombestemme seg – og mulighetene har aldri vært flere enn nå. Konsekvensen er at mange blir privatister, siden ulike høyere utdanninger krever ulike fag fra videregående skole.
For det andre søker mange unge bevisst en annen utdanningsvei enn den som nødvendigvis går raskest. De ønsker ikke et A4-liv, og vil leve ut andre interesser og drømmer. For eksempel har mange toppidrettsutøvere og lovende musikere vært elever ved privatistskoler, siden dette muliggjør kombinering av utdanning og andre interesser. Andre søker et løp hvor utdanning kombineres med inntektsgivende arbeid, og for disse er privatistordningen et godt alternativ.
For det tredje ser vi en begynnende tendens til at elever ved videregående skoler velger nye sammensetninger av undervisningstilbudet. Enkelte dropper et fag ved sin primære skole, og velger i stedet undervisning ved en privatistskole. Dette kan skyldes ugunstig timeplan eller rykte om at andre lærere leverer bedre undervisning. Tendensen reflekterer nok tida elevene lever i, med økende valgfrihet på de fleste områder. På dette området utfordres opplagt atferd og tankegods som tradisjonelt ble forbundet med enhetsskolen.
Privatistordningen bidrar sterkt til at målrettede unge mennesker kommer seg videre i utdanningssystemet. Privatistskolene vil bidra, ved å gi tilpassede kurs for de som ønsker undervisning og veiledning frem mot eksamen. Det er også viktig at forvaltning og politisk ledelse støtter denne gruppen, gjennom gode ordninger hos Lånekassen og fleksibilitet med tanke på gjennomføring av eksamen. I sum vil dette bidra til at enda flere lykkes når de velger denne utdanningsveien.