For nøyaktig 70 år siden la det tyske troppetransportskipet «Donau» fra kai i Oslo. Om bord var 532 norske jøder. Bare ni kom tilbake.

26. november 1942 er en spesielt svart dag i norsk historie. Etter at tyskerne hadde innført unntakstilstand 6. oktober samme år, ble en rekke nordmenn fengslet og mange av dem drept. Ti kjente trondheimsborgere ble henrettet som sonofre på Falstad.

Alle jødiske menn over 15 år ble arrestert i Trondheim de første dagene av unntakstilstanden, kvinner og barn ble internert. Over hele landet fortsatte arrestasjonene. Da den tyske okkupasjonsmakten, godt hjulpet av det norske Statspolitiet, hadde utført arrestasjonene, ble de norske jødene plassert om bord i troppeskipet. Målet for reisen var utryddelsesleiren Auschwitz.

Det var meningen at også de trønderske jødene skulle sendes med «Donau». Fordi toget med de arresterte fra Trondheim var forsinket, fikk de en utsettelse. Men etter et opphold i henholdsvis arbeidsleir og fengsel, ble menn, kvinner og barn sendt med et annet troppeskip, «Gotenland», i slutten av februar året etter. Blant passasjerene var også den 13 år gamle trondheimsjenta Cissi Klein, hennes far og storebror. Ingen av dem kom hjem igjen.

Mer enn halvparten av den mosaiske menigheten i Trondheim ble utryddet i konsentrasjonsleirene. Totalt ble 771 norske jøder deportert, av dem overlevde 34. En av dem var trondheimsmannen Julius Paltiel. Helt frem til sin død i 2008 var han som tidsvitne fra Auschwitz en aktiv formidler av minnet om jødeutryddelsene. «Tilgi, men aldri glemme», var hans budskap.

Det er et budskap de fleste i dag kan slutte seg til. Vi skal heller ikke glemme at norske tjenestemenn i Statspolitiet gikk nazistenes ærend og arresterte sine jødiske landsmenn, slik at de kunne sendes til det som ble døden for de aller fleste. Det er viktig at denne skampletten blir brakt helt frem i lyset.

I helgen ble deportasjonen av norske jøder markert flere steder i landet, blant annet i synagogen i Trondheim og ved en gudstjeneste i Nidarosdomen. På en benk på Museumsplass sitter Cissi Klein utenfor det som var familiens hjem.

Statuen av den vesle jenta minner oss om nazistenes grusomheter, men også om de nordmenn som var deres hjelpere.