Likestillingskampen for funksjonshemmede er på mange måter noen tiår tilbake i tid. Det skulle vært en selvfølge at alle mennesker uavhengig av hvilken kropp man har, skal kunne komme inn og være en del av kulturlivet i Norge. I dag kunne det like så godt stått et forbudt skilt utenfor mange av utestedene i samfunnet.
La oss snakke om termen «mennesker med spesielle behov»
Innlegget er endret etter første publisering
Realiteten er at noen steder stenger ute veldig mange mennesker. Faktisk så stenger de ute Norges største minoritet, nemlig funksjonshemmede. Tenk deg om det hadde vært restauranter som bare var for hvite? Eller utesteder som stengte ute skeive? Det er og ville vært ganske alvorlig. Det hadde stått om det i alle aviser. De fleste ville nok valgt å boikotte stedene, for så å velge å dra og bruke penger på de plassene som har åpne dører for alle minoriteter.
Det er like alvorlig å stenge ute funksjonshemmede som det er å stenge ute hvilken som helst annen minoritet. Jeg savner at noen reagerer, og at segregering og diskrimineringen som skjer hver eneste dag får konsekvenser, slik at en forandring finner sted. Vi har vært stille lenge nok.
Maria (30) har en tøffere studiedag enn mange andre: – Det er ofte smertefullt
Som skeiv og funksjonshemmet møter jeg mange fordommer og stereotypier, som for eksempel at funksjonshemmede ikke har en seksualitet, at man ikke kan være skeiv eller at man ikke er forelsket eller i forhold. Som en del av flere minoriteter samtidig møter man diskriminering og negative holdninger på flere plan, både fordi man er skeiv, men også fordi man er funksjonshemmet.
Derfor er samhold blant minoriteter og åpne møteplasser så viktig. Det er ikke holdbart at et utested tilegnet en minoritet stenger ute en annen. Det er viktig å tenke interseksjonelt og huske på at det er mange som tilhører flere minoriteter samtidig. Som eiere av disse stedene er det viktig at man velger lokaler som er tilgjengelige slik at alle er velkomne. Ingen er likestilt før alle er likestilt.
Universell utforming og tilgjengelighet av utesteder bør være en forutsetning for å få skjenkebevilling. Slike krav vil sette en forventning om at tilgjengelighet må finne sted. Samtidig burde de som søker om bevilgning, ha en handlingsplan for tilgjengelighet som de forplikter seg til å gjennomføre. Det er viktig å sette krav om at arrangører tar sitt ansvar og sørger for at utestedet deres er universelt for alle fra dag én.
Diskrimineringen har blitt så vanlig at vi ikke ser den
Jeg som skeiv hadde selvfølgelig opplevd å bli mer inkludert og likestilt ved å kunne dra til og være en del av et slikt skeivt fellesskap. Men selv om alle utesteder burde vært tilgjengelig, og det er alvorlig dersom de ikke er det, så er ikke dette en heksejakt på noen spesifike utsteder. Problemet er større. Det er en holdning i samfunnet om at det er greit å diskriminere funksjonshemmede. Og det blir det sjelden belyst at dette skjer hver eneste dag uten at man nødvendigvis tenker over det eller at det er noen form for konsekvenser. Segregering er ikke ok. Lag plass til alle skeive, ikke bare de som går på beina!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe