Jeg vedder på at du nylig har mottatt eposter og meldinger om å godta nye personvernbetingelser fra flyselskaper, banker, Facebook og mange andre firma og organisasjoner. Du har bare å akseptere. Det skal visstnok være til ditt eget beste. Selv holder jeg på å bli sprø.

General data protection regulation (GDPR) heter det, det nye EU-regulativet som trer i kraft i juli i år. Det handler om personvern. Og det er jo bra. Hurra! Det er vi for. Det fleste av oss i alle fall.

LES OGSÅ: Jeg tenker på å slette Facebook-kontoen

Selv har jeg brukt en god del tid nettopp til å kjempe for den enkeltes rett til å verne om opplysninger om seg selv. Jeg var derfor en av dem som var glad for at EU sa at det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) var i strid med EUs egen grunnlov. Norge med flertall fra Høyre og Ap hadde ønsket å vedta direktivet, men måtte legge disse planene på hyllen. I årene som fulgte kom det andre direktiver og regelverk som grep inn i personvernet av hensyn til «vår felles sikkerhet». Trygghet trumfer jo alltid frihet. Selv synes jeg for mye har sklidd litt for fort igjennom. Kanskje var en del av oss som sto på barrikadene og kjempet mot DLD slitne etter en følelsesladet kamp. Kanskje ga vi bare opp. I en tid med terrorhandlinger som rammer uskyldige ofre i våre nærområder, er det vanskelig å snakke om rettigheter vi ikke merker før vi har mistet dem.

Men nå har EU hatt behov for å vise at man bryr seg om borgernes personvern. Og det til gagns.

Les også Adresseavisens mening: Alt Facebook vet om deg, er til salgs

Det nye regulativet med det umulige navnet legger opp til et byråkratisk system for dem som skal håndtere det, oversettelsen til norsk er dårlig og til dels misvisende, og jusen er kronglete å forstå. De nye reglene viderefører i stor grad den personvernloven vi har i dag, men kommer i tillegg med nye krav. Alle offentlige virksomheter må ha et eget personvernombud og det blir strengere krav til rutiner, informasjon, dokumentasjon og avvikshåndtering. Overholdes ikke regelverket kan virksomheten få svært store bøter.

Intensjonen til EU er god. Persondata skal behandles forsvarlig og det skal bli enklere både for virksomheter og vanlige folk å forholde seg til personvern. Hver og en av oss skal få en lovfestet rett til kontroll med egne personopplysninger.

Mer debatt: Grøntdraget i campus må sikres som en «Central Park» og gi liv til hele denne delen av byen og universitetet

Noen ganger må vi akseptere at opplysninger om oss samles inn og brukes, men da har vi rett til å vite hvem som benytter opplysningene og hvorfor noen har behov for dem. Vi kan også ha rett til å få opplysningene slettet.

Men hva er egentlig «personopplysninger» i lovens forstand? Jo, det er alle opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, for eksempel navnet ditt, epostadressen din, bilder, fingeravtrykk og fødselsnummer. Men også opplysninger om hvor og hva du handler, hvilke tv-serier du ser på og hva du søker etter på nettet.

En av utfordringene for personvernet er at vi legger igjen enormt med digitale spor. Opplysninger som ofte utnyttes kommersielt uten at du har samtykket til det. Men har vi egentlig noe valg? Hvor mange ganger har du trykket NEI til å akseptere når du får en melding om dette? Hvor ofte leser du igjennom alle vilkår før du oppdaterer mobiltelefonen? Og hvis du ikke godtar, kan du i det hele tatt bruke telefonen? Jeg er i alle fall sløv her.

Les også: Personvernet styrker ikke seg selv

Hadde jeg bare på en grei måte kunnet fortelle offentlige myndigheter, organisasjoner, banken, legen, forretninger og andre hva de kunne samle på av opplysninger om meg. Så kunne de opplyse hva de trengte for å utføre sine oppgaver og tjenester og hvor lenge de ville ha behov for å ha opplysningene om meg før de slettet dem. Men så enkel er visst ikke verden og jeg har ingen oversikt over hvilke opplysninger som ligger lagret rundt omkring om meg. Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet en kronikk med tittelen «GDPR for dummies». Men beklager. Selv om jeg heier både på personvern og EU er jeg veldig usikker på om man har lyktes denne gang.

merethe.ranum@outlook.com

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter