Gode frivillige løsninger til beste for barnet ved bruk av samtaleprosess.

I Trøndelag skjedde det i 2016 en stille revolusjon i måten fylkesnemnda behandler barnevernssaker på. Istedenfor at juristene og psykologene beslutter hva som er best for barna, inviteres nå foreldre og barnevern til samtaleprosess, for å sette seg sammen for i fellesskap å finne den beste løsningen for barna.

Fylkesnemnda er et domstolslignende forvaltningsorgan som behandler saker om tvang etter barnevernsloven, blant annet saker hvor barnevernstjenesten har besluttet omsorgsovertakelse av barn.

Som hovedregel er saksbehandlingen i fylkesnemnda helt lik prosessen i domstolene. Sakene avvikles som en tradisjonell rettssak, med parts- og vitneforklaringer og innledende og avsluttende innlegg fra advokatene.

Les også nyhetssaken: Etter fem år fikk «Hanne» tilbake omsorgen for sønnen

I Norge har vi ingen tradisjon for megling i barnevernssaker. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet startet 15. mai 2016 en meglingsbasert prosess i fylkesnemnda, såkalt samtaleprosess. Forsøksperioden er på to år, og fylkesnemnda i Trøndelag er en av fem nemnder som deltar.

Det tilbys samtaleprosess i alle hovedsaker etter barnevernsloven, med mindre hensynet til barnets beste eller sakens karakter taler mot samtaleprosess.

Meglingsmodellen ligner på Sør-Trøndelag tingretts meglingsprosjekt i barnevernssaker som ble kalt «kommunikasjon og forståelse». Megler skal forsøke å skape en bedre kommunikasjon mellom foreldre og barnevern. Deretter skal megler utforske om partene kan enes om hva som er til beste for barna. I samtaleprosessen er det enklere å legge til rette for at foreldre fortsatt sees på som en ressurs for barnet sitt, en ressurs det er verdt å lytte til.

Les også Signert-kommentaren: Tid for raskt tog i Trøndelag

Rettssalen er egnet for de gode prosedyrer, men ikke for den gode samtalen. I samtaleprosessen er det ingen formelle regler for hva som skal skje. Partene bestemmer. Prosessen er uformell og det er fokus på samtalen, på fremtid og hva som er best for barnet.

I rettssalen har advokatene hovedrollen, i møterommet, rundt et bord, forsøker vi å la partene få spille hovedrollen.

Samtalen er ikke enkel. Gjennom å lytte oppriktig, så får vi samtalen i gang. Vi stiller åpne og nysgjerrige spørsmål. Vi tar selvsagt opp de vanskelige tema. Målet er ikke å koste de vanskelige temaene under teppet.

Barnevernets representant er like viktig som foreldrene, og barnevernets bekymring må også frem. Ordningen gir foreldrene, som normalt er de som kjenner barnet best, mulighet til å finne løsninger som er til barnets beste i samarbeid med barnevernstjenesten.

Fikk du med deg dette blikket bak kulissene i operaen: Kunsten å utfordre seg selv

Barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle barnevernssaker. Samtaleprosess er derfor ikke en tradisjonell form for megling, der partene kanskje «møtes på midten». Målet i samtaleprosessen er ikke nødvendigvis å få partene til å skrive under på en avtale, men heller å legge til rette for at partene sammen kan finne en felles forståelse om hva som vil være best for barnet.

For fylkesnemnda i Trøndelag viser tallene så langt at samtaleprosess innebærer et stort skifte av hvordan sakene behandles i nemnda.

I perioden 1. juni 2016 til 13. februar 2017 er det avholdt flere samtaleprosessaker enn tradisjonelle forhandlingsmøter, med 63 samtaleprosesser mot 47 forhandlingsmøter. Frem til nå har 62 prosent av sakene løst seg ved at de enten er trukket av kommunen eller privat part, eller behandlet forenklet ved at partene har nedlagt felles forslag til for eksempel vedtak om omsorgsovertakelse eller andre tvangstiltak. 22 prosent av sakene har gått over i forsøksordninger med nye samtalemøter, og 15 prosent av sakene er overført til tradisjonell behandling i forhandlingsmøte.

Les også debattinnlegget:  Grøntarealene er så små at man må på taket for å få sol

Vi ser at samtaleprosessen virker. Samtaleprosessen har ført til at foreldre og barnevern sammen kan fokusere på barnas behov – sammen forsøke å forstå barna og sammen legge en plan for hvordan barna kan få en best mulig oppvekst.

Samtalemøtene oppleves trolig som mer respektfulle og er mindre konfliktdrivende enn den tradisjonelle rettssaksmodellen. Barnet og foreldrene slipper belastningen med at saken fortsetter i rettssystemet, og samtaleprosess kan bidra til bedre samarbeid mellom barnevernstjenesten og foreldrene.

Samtaleprosessordningen skal evalueres, og det er naturligvis for tidlig å trekke sikre slutninger allerede nå, før lovgiver tar stilling til om det skal bli en fast ordning.

Erfaringene våre så langt er positive og vi drister oss allerede nå til å hevde at samtaleprosess er et prosessalternativ som fortjener å bli gjort til en permanent løsning etter at forsøksperioden er over.

Hør våre kommentatorer snakke om å flytte ut arbeidsplasser fra Oslo, bykrangel og nedleggelsen av Mathallen

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter