Nå skal de norske klimagassutslippene kuttes med 40 prosent i løpet av 15 år.

- Vi forårsaker mer enn 11 ganger Norges samlede klimagassutslipp gjennom den oljen og gassen vi eksporterer. Det må være en ganske sterk driver for å gjøre noe med egne utslipp, sier Sintefs klimadirektør Nils A. Røkke.

LES OGSÅ: Kommentar: De som er mest bekymret

LES OGSÅ: Quiz: Hva vet du om klimagassutslipp?

LES OGSÅ: Slik skal de redde verden - igjen

Mest fra olje og industri

Til tross for at norske toppolitikere har kalt klimaproblemet "verdens viktigste sak" i to tiår, er norske utslipp omtrent uendret siden tidlig på 90-tallet. I fjor slapp vi ut knapt 54 millioner CO2-ekvivalenter. Cirka 80 prosent er CO2, resten er andre klimaødeleggende gasser som metan og fluorforbindelser.

Olje- og gassutvinning er den største utslippskilden, fulgt av industri og bergverk og veitrafikk.

I Midt-Norge er oljeindustrien like dominerende. Seks olje- og gassfelter i Norskehavet slipper hvert år ut like mye som én million personbiler. Fire av de fem største utslippskildene i regionen er oljeinstallasjoner eller oljerelatert industri.

På land er Hydro Sunndal den største utslippskilden i Midt-Norge.

Når lokalpolitikere snakker om å kutte lokale utslipp, er det gjerne veitrafikken de peker på. Faktum er at utslipp fra landbruket i Midt-Norge er nesten like store. Utslippene fra traktorer og maskineri er betydelige, men den dominerende utslippskilden er metan fra kjøttproduksjon. Metan regnes som en klimagass som er 20 ganger mer aggressiv enn CO2.

(Artikkelen fortsetter etter figurene)

- Vi kan ikke kjøpe oss fri

Under klimatoppmøtet i Paris i desember planlegger Norge å forplikte seg til en utslippsreduksjon på 40 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2030.

Hadde vi tatt alle kuttene i Norge, ville vi måttet redusere utslippene med over 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter i løpet av 15 år. Det kommer ikke til å skje. Norge er allerede en del av EUs kvotesystem, der bedrifter og land kan kjøpe klimakvoter i stedet for å kutte egne utslipp. Stortinget legger opp til at denne muligheten skal finnes også i framtida.

Hvor stor del av kuttene som skal tas hjemme, er fortsatt i det blå. I klimaforliket, som alle partier på Stortinget unntatt Frp stiller seg bak, skal innenlandske kutt utgjøre minst to tredeler fram til 2020. Sintef-direktør Røkke fraråder politikerne å låse seg til en bestemt andel denne gangen.

- Vi må ta vår andel i Norge. Mange økonomer argumenterer for at vi skal ta alt gjennom kvotehandel, fordi det er billigst. Men det er ikke billigst mulig som gjelder lenger, fordi problemet eskalerer. Markedet fikser ikke dette alene, sier han.

- Hvis vi sitter og venter på en global avtale som gjelder for alle, da er vi naive. Tiltakene vil komme fra enkeltland eller grupper av land, som vil vise vei for resten av verden, framholder Røkke.

Norge som klimaspydspiss?

Kristin Halvorsen er politikeren som kanskje sto hardest på for at klimaforliket skulle pålegge Norge å gjøre brorparten av klimakuttene hjemme. Nå er den tidligere SV-dronningen sjef for klimaforskningsstiftelsen Cicero.

Også hun mener lille Norge kan bli en internasjonal spydspiss dersom vi forplikter oss til å ta kraftige kutt hjemme.

- 30 prosent av elbilene som selges i Europa, havner i Norge. Vi har den største elbiltettheten av noe land. Det er med på å skape et marked som betyr at elbiler og batteriteknologi utvikles raskere, sier hun.

- Det viser hvor viktig det er å tenke litt videre enn bare å få ned utslippene nasjonalt. Vi må også tenke strategisk når det gjelder hva slags marked vi kan være med å utvikle, og teknologiske løsninger som mange kan bruke.

Som SV-leder presset Kristin Halvorsen hardt på for å ta en størst mulig del av klimakuttene i Norge. Nå er hun sjef for klimaforskningsstiftelsen Cicero. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN
Sintefs klimadirektør Nils A. Røkke tror Norge har mye å bidra med innen klimateknologi. Foto: Glen Musk