Ferieslutt. Jeg gruet meg til synet av hagen etter tre uker på hytta, så for meg metervis med gress og visne blomster. Ganske riktig, plenen krevde bruk av ljå for i det hele tatt å se ut som en gressplen og blomstene var det bare å kaste. De vakre, duftende lavendelblomstene og de hvite margerittene sto der brune og triste på terrassen. Ikke fordi de hadde tørket inn, de hadde rett og slett druknet i sommer. Alt strevet med å forskjønne inngangsparti og platting med blomster i pene krukker holdt altså ikke sommeren ut.

I hele mai og juni reddet jeg plantene mine fra nær døden opplevelser stadig vekk, jeg tok dem inn og ut og vannet jevnt og trutt. Så ble det tid for ferie. Og det falt meg ikke inn å bry naboene med å vanne de skarve plantene mens vi var bortreist, seks potteplanter liksom, de må da klare seg selv. Men de gjorde altså ikke det, og i ettertid føler jeg meg litt som alle dem vi leser om som ikke sørger for pass av kattene sine i ferien.

For jeg burde selvsagt plassert plantene mine på en slags kennel. Så kunne jeg hente dem etter ferien, friske og struttende, og med de samme skarpe fargene som da jeg tok dem med hjem fra gartneriet i vår. Nå har jeg bare tomme kurver og potter, et sørgelig syn, og jeg vet ikke om det er umaken verdt å kjøpe nye planter. Eller kanskje det er det?

Det er i alle fall utrolig stusslig uten en eneste levende, fargerik blomst på terrassen som fortsatt er flittig i bruk, kalde kvelder til tross. Tomme blomsterpotter er omtrent like trist som et tomt kjøleskap. Men det er også irriterende å tenke på at jeg har brukt både tid og penger på alle disse flotte plantene som ikke var i stand til å klare seg på egen hånd noen uker engang.

Det er tid for stearinlys, så kanskje bør jeg heller satse på å tenne masse lys nå når høstmørke for alvor kommer krypende. Levende lys krever dessuten lite stell. Men det er fortsatt et bitte lite snev av sensommer. Og hva om vi får et snev av indian summer også i år? Da vil blomstene få et verdig liv. Jeg gjør som Ole Brumm og sier: ja takk, begge deler!