Fire store matkjeder blir sannsynligvis til tre og konsentrerer matmakten ytterligere.
Stadig færre og stadig større aktører i dagligvarebransjen er et problem politikerne ikke har maktet å løse. Det til tross for mange gode forslag, tunge utredninger og lange prosesser. Problemet er særlig at konkurransen kan svekkes på forbrukernes bekostning, pluss kjedenes makt i møte med matprodusentene.
Tidlig mandag ble det kjent at Coop vil kjøpe Ica Norges 553 butikker for 2,8 milliarder kroner. Det skapte ingen jubel andre steder enn på den svenske børsen, der Ica-aksjen steg med ti prosent. Reaksjonene her hjemme på at svenskene vil selge til Coop, er mer preget av resignasjon enn raseri. For hva var alternativet? Det var å legge ned alle butikkene, ifølge Ica-sjef Per Strömberg, noe som ville ha rammet deler av Distrikts-Norge hardt. Påstanden forutsetter at ingen andre finner det interessant å drive butikk på stedet.
I Sverige får Ica det til. Men ikke i Norge. Bare de siste seks årene har kjeden tapt minst fire milliarder kroner på å selge mat til nordmenn. Det er totalt meningsløst. Inntjeningen og omsetningen har stupt. Derfor er det nærliggende å anta at Konkurransetilsynet godkjenner oppkjøpet, med noen regionale og lokale unntak, fordi alternativene er vanskeligere.
For Konkurransetilsynet er Coops kjøp av Ica langt enklere å akseptere enn Norgesgruppens forsøk på å innlemme den tapende kjeden for et år siden. Det ble stoppet. Noe annet ville vært tilnærmet umulig i lys av konkurranselovene, siden det kunne ha gitt landets største kjede over 50 prosent av matmarkedet.
For forbrukerne er det ikke nødvendigvis en ulempe med tre mer jevnbyrdige matkjeder. Industrien kan bli møtt med sterkere aktører, og prisene kan bli presset ytterligere. Men kjedene kjøper også industrien. Dermed sitter de på flere sider av bordet.
Lykkes Coop, rykker de foran Reitan igjen. Reitans svar i går var netthandel. Det endrer ikke maktbalansen. Coop kan nå rykke frem i kjeden som nummer to, med rundt 30 milliarder i omsetning, et overskudd lik null og et konkursbo i porteføljen.
Matmakten spiser hverandre uten å bli mett.