Riksadvokatens føringer bør være et godt grunnlag for politiet til å utvise faglig skjønn i narkotikasaker.
Tidligere i vår havarerte den mye omdiskuterte rusreformen på Stortinget. Politikerne ble ikke enige. Høyesterett gikk imidlertid foran med tre nye høyesterettsdommer som ble avsagt i april. Disse slår fast at rusavhengiges kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke skal straffes.
Domstolene går foran i rusdebatten
I mai sendte Riksadvokaten ut retningslinjer for arbeid med narkotikasaker til politiet. I retningslinjene heter det blant annet: «Saker som vil ende med straffutmålingsfrafall, bør ikke bringes inn for domstolene». Rusavhengige som besitter narkotika i så små mengder at det mest sannsynlig ikke er til videresalg, skal slippe straffeforfølgelse. Det er riktignok opp til politiet i felt å vurdere om personen som blir tatt med narkotika er rusavhengig. Riksadvokaten poengterer at hvis det skulle være tvil om rusavhengighet, så skal den tvilen komme vedkommende til gode. Hvilke ressurser som skal benyttes for å avklare om mistenkte er rusavhengig, må vurderes nøye.
Politiet har et narkotikaproblem
Søndag varslet Politiets Fellesforbund til NRK at de nye retningslinjene er uklare og skaper mye usikkerhet. Ifølge Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, får det alvorlige konsekvenser for håndteringen og det forebyggende arbeidet i felt. Til NRK sier hun: – Man ender opp med å snu ryggen til og gjøre noe annet fordi man er redd for å gjøre feil. Problemstillingen virker konstruert. Vi mener politiet ikke bør underdrive sin evne til å vise faglig skjønn.
På mange felt vil det være gråsoner som krever en kombinasjon av praktiske erfaringer, teoretisk kunnskap og retningslinjer. Det er en grense for hvor detaljerte avklaringer som kan gis fra Riksadvokatembetet. Vi er overbevist om at politiet har ansatte med god nok kompetanse og profesjonsskjønn til å fatte og gjennomføre Riksadvokatens føringer for politiet i narkotikasaker med lav strafferamme.