Det sitter en romersk tordengud på Stortinget. Han heter Jonas Gahr Støre.
I et intervju i Aftenposten søndag sammenliknet Støre seg med den franske presidenten Emmanuel Macron. De to har mye til felles, fortalte Støre.
Det kaster glans over politikere fra et lite og lettstyrt land å bli sammenliknet med internasjonale statsledere. Erna Solberg er den norske Angela Merkel, Bjørnar Moxnes er den norske Bernie Sanders. Vanligvis overlater norske politikere jobben til journalistene, men denne gangen har Støre tatt saken i egne hender.
Slik sett likner Støre litt på Macron, for Macron er heller ikke smålåten. Men som president for et av Europas mest folkerike land må Macron ty til mytologien for å kaste glans over sitt eget embete. Ifølge Macrons rådgivere mener han at statsoverhodet skal være som den romerske tordenguden Jupiter og leve i tilbaketrukket opphøydhet på Olympens tinde. Derfra skal han sende ut direktiver og lover som treffer parlamentet og befolkningen som lyn fra klar himmel.
Det er vanskelig å se for seg at den samme mytologien spøkte i bakgrunnen da Støre gomlet på et stykke Grandiosa på Sunnmøre for et par år siden. Men kanskje er paprikabiter og smeltet Jarlsberg opphøydhet nok for sosialdemokratiet. Folkets Hus har ingen olympiske tinder, men i et land med små forskjeller er alt over sju etasjer høyt nok.
Det er ikke uten grunn at Macron vil gjøre presidentembetet mer majestetisk. Hans to forgjengere, Nicolas Sarkozy og Francois Hollande, var begge involvert i flere skandaler. Sarkozy pleide en påfallende tett kontakt med Frankrikes økonomiske elite, mens Hollande kastet kona ut av Elysée-palasset til fordel for den tjue år yngre skuespilleren Julie Gayet.
Det verste Støre kan skilte med er noen uheldige investeringer i byggebransjen. Når et land er lite, er skandalene stort sett små. Da kan Jupiter spise pizza som en vanlig mann, uten at stråleglansen falmer.
«Hvis Macron er Jupiter, er jeg Hermes, Jupiters budbringer,» sa den franske finansministeren Bruno Le Maire da han var i New York for noen uker siden. Hvis intervjuet med Støre har fått deg til å lure på om de romerske gudene kommer til å få fotfeste i norsk politikk, kan du prøve å forestille deg Trond Giske omtale seg selv som gudenes sendebud.
Selv om han mangler en Hermes, er Støre også hyllet inn i et slør av mystikk. Ryktet som tåkefyrste forfulgte ham i en årrekke. Det er uvisst om han vil søke mot sentrum eller mot venstre hvis han kan danne regjering etter valget.
Lynstrålene, derimot, er det få av. Macron forbereder seg på å gjennomføre dyptgripende reformer av arbeidslivet, til tross for at store deler av den franske fagbevegelsen er innbitte motstandere av endringer som kan gi dem mindre makt. Arbeiderpartiets foreslåtte justering av pensjonsreformen er nettopp det - en justering. Samtidig har Støre rygget sakte, men sikkert vekk fra kommunereformen, den eneste reformen de siste årene av et format i nærheten av Macrons arbeidslivsreform. Man hører ikke akkurat tordenen rulle over Distrikts-Norge.
Man trenger virtual reality-briller for å se likheter mellom Macrons rykende ferske parti En Marche! og Arbeiderpartiet, maktpartiet som er så veletablert at det har blitt kalt «ørnen blant partier» i årtier. At Støre likevel sammenlikner dem, viser at det fort går over stokk og stein når norske politikere får med makroner å gjøre. Nylig hevdet en artikkel i Dagens Næringsliv at Stortinget hadde ansatt en konditor som skulle bake franske makroner. Som faktisk.no skrev: Det er faktisk helt feil. Sammenlikningen mellom Støre og Macron er ikke stort bedre, og takk og lov for det. Hvis det er noe norsk politikk ikke trenger, er det en Jupiter fra Youngstorget.