Den følelsen når du er i Pirbadet med barna en lørdag formiddag.

Du er blek som papir og maskaraen renner i det fuktige klimaet. Det er kneppet for kjølig for bikini og gåsehuden spretter. Du går bort til boblebadet, vil varme legemet.

Akkurat når du har satt deg ned i det tett befolkede karet, oppdager du et kjent ansikt. Etter tre sekunder faller brikkene på plass: Det er en flørt fra en annen tid. Fra en tid hvor livet var lett og bikini var nett.

Den følelsen. Av å møte den gamle flammen i et boblebad hvor hans kone og barn sitter ved siden av. Neimen, hei, er det deg? Så hyggelig, sier du. Det tar seg ikke ut å rømme fra boblene når du akkurat har satt deg ned. Derfor må du bare la deg koke, i resirkulert vann og forlegenhet. Tørrprate i det våte element.

Så blir du reddet av ditt ene barn som vil hoppe fra ener'n. Vi snakkes da, kvitrer han når du stiger ut av baljen som en draug på høylys dag. Ja, vi snakkes, svarer du.

Den følelsen når du erkjenner at du har blitt eldre. Og oppdager at bikinioverdelen har forlatt sitt egentlige habitat.

FIKK DU MED DEG DENNE? Umoralsk å sitte igjen i en sliten to-roms?