Den som vil bli Trondheims neste ordfører, får et travelt år med å sjarmere sine kolleger.

Det rører på seg i Trondheim. Omsider vil nok mange si. Etter mange år som en fredelig, men akk så kjedelig politisk plett av landet, er alles øyne rettet mot trønderhovedstaden. Vil Ap og Rita Ottervik vinne valget for femte gang? Er dette Høyres store sjanse til å snappe makta i røde Trondheim? Eller kan det dukke opp en «dark horse» fra et mindre parti som kan overraske? Det er lenge siden så mye har vært åpent i trondheimspolitikken.

Sjelden har Høyres muligheter vært større. Nasjonalt ligger Arbeiderpartiet med brukket rygg. Trondheim Ap er fortsatt paralysert av Kystad-skandalen, og har mistet flere av sine viktigste politikere. Sammenslåinga av det nye fylket går ikke som smurt, og VG kunne melde om borgerkrigslignende tilstander mellom Ap i gamle nord og sør. I tillegg er Trondheim og Trøndelag rammet ekstra hardt av fallet til tidligere nestleder Trond Giske. Ottervik har fortsatt ikke svart på om hun vil fortsette, men de fleste mener det bare er et tidsspørsmål før hun sier ja.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Trondheims befolkning har grunn til å føle seg lurt

I utgangspunktet skulle man tro at klarer ikke Høyre å vinne nå, så klarer de det aldri. Så enkelt er det neppe. Selv om Høyre gjør et godt valg og Arbeiderpartiet et tilsvarende dårlig, er dette på langt nær nok. Høyre trenger allierte, og langsiktig alliansebygging har ikke vært deres sterkeste side her i byen. Her har ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift en betydelig jobb å gjøre. De får neppe all verdens drahjelp fra sitt eneste samarbeidsparti, Fremskrittspartiet. I dag er Frp svake i Trondheim. De gjør det generelt dårlig i storbyene, og har heller ikke noen tydelige profiler eller hjertesaker her i byen. Nå hadde de virkelig trengt en Sylvi Listhaug-aktig figur som engasjerer kjernevelgerne og som lokker hjemmesitterne opp av sofaen.

Rita Ottervik har fått mye kritikk for sin sjupartiallianse. Resultatet har blitt et politisk styre som er grått og diffust, uten noe tydelig prosjekt. Men kanskje var ikke Ottervik så dum likevel. På denne måten har hun bygd allianser som er vanskelig å bryte.

Sannsynligvis vil mange av Aps tapte velgere gå til venstresida. Både SV og ikke minst Rødt gjør det godt på målingene nå som Ap sliter. En sterk venstreside kan nok bli brysom for Ottervik, men vil uansett være en trygg maktbase for Ap. De to partiene vil aldri i live sette inn en borgerlig ordfører i Trondheim. Men de vil nok stille større krav til Ap enn de har gjort så langt. SV jakter nå etter en ny førstekandidat etter Ottar Michelsen, men neppe på en ny ordfører.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ti problemer Arbeiderpartiet må løse

Det er nesten like vanskelig å se for seg Miljøpartiet De Grønne skifte side i Trondheim. Selv om de bedyrer at de er et blokkuavhengig parti, viser stemmegivinga også nasjonalt at de er mest enig med venstresida. Fungerende varaordfører Ola Lund Renolen ønsket sågar Rødt velkommen inn i samarbeidet i Trondheim og hevdet at Rødt og De Grønne har mye til felles. Det er ikke sikkert at alle de frie, grønne sjelene i partiet er enig i det. Heller ikke i Miljøpartiet er det avgjort hvem som blir ny førstekandidat etter Hilde Opoku, men det ser ut som Renolen har fått smaken på varaordførertilværelsen.

Venstre har varslet at 16 år med Ap og Rita Ottervik er nok. Samtidig har Venstres Erling Moe lansert seg selv som ordførerkandidat, og har brukt de siste månedene godt. På kort tid er han blitt en av Trondheims mest synlige politikere. Han kommer nok ikke til å støtte en ordfører fra Høyre uforbeholdent. Dette er Venstres store mulighet til å få en viktig posisjon i Trondheim. I et krevende landskap kan den erfarne Erling Moe bli en joker. Pesjonistpartiet har sagt klart fra om at de er enig med Venstre.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Snart blir det meste forandret i Klæbu, men Trondheim har også overraskelser i vente.

Men det er en annen Moe som også kan gjøre seg gjeldende. Ola Borten Moe varslet nylig at han ønsker seg fast plass i bystyret. Den erfarne Sp-nestlederen kan heve både nivået på, og interessen rundt, bypolitikken, og ingen vet helt hvilke ambisjoner han har. Påfallende nok kom denne nyheten samtidig som gruppeleder Marte Løvik slapp den overraskende nyheten at det slett ikke er sikkert at Sp ville støtte Ap videre. Løvik har blitt ansett som Otterviks mest lojale støttespiller i sjupartialliansen. Gode, men ubekreftede rykter vil ha det til at det foregår mye kaffedrikking i kulissene i den trønderske storpolitikken. En teori (og drøm?) mange har, er at Sp kan bytte side og sette inn en borgerlig ordfører i Trondheim mot at de borgerlige støtter Sps Tomas Iver Hallem som ny fylkesordfører i Trøndelag. Fylkesordfører Tore O. Sandvik gikk nylig ut i Trønder-Avisa og advarte Sp mot å bytte side, uten at det nødvendigvis skremte mange vekk fra tanken.

S å vet vi hvem som avgjør det meste i norsk politikk om dagen. Det vil ikke forundre meg om KrF bli det sentrale vippepartiet, også i Trondheim. Ingen har særlig tro på at nåværende gruppeleder Geirmund Lykke vil bytte side. Han blir oppfattet som svært rødgrønn KrF-er. Samtidig har han vært den tydeligste kritikeren mot Arbeiderpartiet i saker som grønn strek, Kystad, Overvik og Gråkallen vinterpark. Dersom Lykke tar gjenvalg, vil han neppe selge seg billig.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Trondheims neste ordfører må med andre ord ikke bare ha et godt grep om velgerne, men også om sine samarbeidspartnere. Det er bare å skru på sjarmen og jobbe med relasjonene. God sommer!