Å legge opp til at unge folk skal studere på fulltid, samtidig som de har en deltidsjobb, er å be om store problemer.

Studielånet har siden 2003 sunket fra 1,4 ganger folketrygdens grunnbeløp og ned til 1,1. Samtidig har boligmarkedet eksplodert i prisøkning, og de fleste betaler rundt fem tusen i leie. Studielånet på i snitt rundt ti tusen i måneden er dermed ikke særlig stort etter leia er betalt. Vi snakker fem tusen kroner i måneden til alt.

Det inkluderer pensum, mat, drikke, husholdningsartikler, klær, datamaskin, legebesøk og reisekostnader. Dette er bare ting man ha. På toppen av det kommer ting vi i Norge i dag anser som noe alle burde ha, som telefon, hobbyer, muligheten til å gjøre ting med venner selv om det koster noe, og ikke minst en fest i ny og ne.

Dette debattinnlegget er lest mer enn 55 000 ganger: Idyllen ble brutt av en brysk kommuneansatt med markeringsbehov

Norsk studentorganisasjon har undersøkt studenters levekostnader, og kommer frem til at studenter går drøyt 3800 kroner i minus, hver eneste måned, dersom de ikke jobber ved siden av. Det er dermed ikke særlig overraskende at hver tredje student lever på kreditt, og at hele 94 prosent oppgir at de har tjent penger på siden av studielånet. En andel får også økonomisk støtte av foreldrene, men dette er langt på nær alle, og er åpenbart ikke noe man kan legge som et premiss for studenters inntekt.

Problemet med dette er åpenbart. Studenter skal jo studere. Studier er på fulltid. Vi har heldigvis kommet såpass langt at vi i Norge ikke forventer at fulltidsarbeidere i tillegg skal arbeide deltid for å tjene til livets opphold. Det er dermed et under at vi gjør dette når det kommer til studenter. Enda merkeligere er det når vi vet at studenter er svært utsatt for psykisk sykdom og at dårlig økonomi gir dårligere psykisk helse.

Les også debattinnlegget: «Selv fikk jeg hjem en 12-åring som var rystet av bildene han hadde sett»

Det finnes riktignok innsigelser her, som at studenter har tilgang til studentboliger, som gjerne er billigere. Problemet her er at de ikke er vesentlig billigere enn det vanlige boliger er. Personlig betaler jeg 4500 kroner i måneden, og snittet på landsbasis er over dette. Noen vil påpeke at studenter burde bo i periferien av byene, der boligene er billigere, men det er sjeldent mer enn en tusenlapp å spare på dette. Når kollektivtransport koster en tusenlapp i måneden, vel da hjelper ikke å bosette seg der.

Den andre hovedinnsigelsen er at foreldre støtter sine barn økonomisk, og at dette også burde forventes i studietiden. Problemet ligger i at, som nenvt, det er langt på nær alle som har denne muligheten, og det oppleves for mange også belastende å ikke «klare seg selv». Et siste poeng her er jo at nettopp de som mottar støtte av foreldre, er en del av problemet. Særlig dersom denne støtten medfører at man kan kreve høyere kvalitet på boligen, som i tur medfører at vi som bare vil ha et sted å bo, må betale mer fordi kostnadene generelt er økte.

Å øke studielånet med tre tusen kroner i snitt hver måned vil gjøre at studielånet følger økningen i folketrygdens grunnbeløp. Antallet studenter i Norge er heller ikke særlig stort. Det er ikke mye om å gjøre for staten. Det er det derimot for studenter. Når du lever på to til fire tusen i måneden, så skal jeg love deg at en tusenlapp eller to ekstra betyr ekstremt mye.

Les også kronikken: Ta ordet, kjerring!

Da kan studentene kanskje kjøpe tilleggspensum, dra på kino, ta en pils med venner, uten å måtte spise ris med piffikrydder resten av uka. Kanskje den frivillige studentkulturen kunne være reelt frivillig, og ikke avhenge av å bruke store mengder på lønnede verv slik den gjør i dag.

Ikke bare er det rett og rimelig, det kommer til å lønne seg. Torbjørn Røe Isaksen og universitetenes øverste mål er å få folk gjennom studieløpet. Jeg skal love deg at det er betydelig enklere å komme seg gjennom studieløpet om du ikke må ta nattevakter på seven-eleven et par ganger i uka, bare så du får råd til middag dagen derpå.

Skulle det være noen tvil om at dette er rimelig kan man vel også minne om at studielånet er et lån. Vi må betale dette tilbake. Riktignok er deler av dette et stipend, men dette gjelder kun om ikke nattevaktskiftet blir for tungt. Stryker du på eksamen mottar tross alt studenter en økonomisk avstraffelse i form av å måtte betale tilbake hele studielånet.

Hør våre kommentatorer og ukas gjest Ola Borten Moe snakke om den politiske situasjonen foran partienes landsmøter og tilstanden i norsk likestilling foran 8. mars

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter