Trondheim bygger tusenvis av boliger langt fra sentrum. De burde vært bygd et helt annet sted.

Om få år kan det bo 12-13 000 innbyggere i de omstridte boligprosjektene på Rotvoll og Overvik. Området vil få like mange beboere som Steinkjer sentrum har i dag.

Trondheim planlegger store boligutbygginger som beslaglegger dyrket mark på områder der det må bygges skoler, idrettsanlegg og infrastruktur. Det er anslått at områdene øst for sentrum, fra Rotvollfjæra til Dragvoll, kan få 35 000 flere innbyggere fram mot 2050. Det er like mange innbyggere som Tromsø sentrum har i dag.

Trondheim vokser med nærmere 3000 personer i året, og nye boliger trengs. Men de trengs et annet sted enn der de bygges. Vi må unngå økt biltrafikk, og byen kan ikke flyte utover et enda større område enn den allerede har gjort.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Altfor enkelt å si ja til boliger langt unna

Dette har det vært tverrpolitisk enighet om i mange år. Problemet er at den stadig større spredningen av Trondheims befolkning fortsetter som før. Før sommeren sa formannskapet ja til nærmere 1600 nye boliger de neste par årene. Mange av dem skal komme på sentrumsnære Lilleby, men like mange skal reise seg på Kattem. Områdene rundt Tiller og Heimdalsmyra bør ikke få flere innbyggere enn de allerede har.

Samtidig har byen store, sentrumsnære arealer der det burde vært fullt av folk. Problemet er at arealene er opptatt og vil være det i mange år framover. Nyhavna er stikkordet. Området har fått en kommunedelplan med gode intensjoner, men ingen kan si sikkert når lagerhallene forsvinner og boligene kan bygges.

Når det endelig skjer, kanskje om fem, ti eller 15 år, vil Rotvoll og Overvik ha tusenvis av innbyggere som sannsynligvis får lang vei til jobben. Arbeidet med å utvikle Nyhavna burde startet for mange år siden.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Rådmannen vil ha bedre styring med hvor det bygges

Men planene er lovende. Hvis politikerne klarer å gjennomføre dem, kan Nyhavna bli en levende bydel med boliger, næringsliv og kulturaktiviteter vegg i vegg. Ungene vil springe rundt i parken, mor og far vil drikke kaffe på kaia, det står kanskje en gatemusikant av det akseptable slaget på hjørnet, og Motorpsycho øver på nye låter lenger borti gata.

Noe industrivirksomhet skal bli igjen, ved siden av høyteknologibedriftene som vil komme. Spørsmålet er om prisene blir så overkommelige at barnefamiliene får råd til å bo der, om politikerne klarer å holde markedsmekanismene i sjakk på et område med usedvanlig attraktiv beliggenhet.

De kommunale vedtakene hittil tyder på at Nyhavna skal bli noe i nærheten av Edens hage. Den som lever lenge nok til å se bydelen ferdig, får se. Hvis prisene går til himmels, blir den planlagte idyllen bare en drøm.

Ved siden av lagerhallene og industriaktiviteten finnes det idylliske flekker på Nyhavna allerede i dag. Et stort antall kulturaktører holder til der, og de fikk vist seg fram under arrangementet Hendelser på Nyhavna i juni i fjor.

Noe av det samme gjentok seg i mindre målestokk i går, i forbindelse med Kulturnatt. Samtidig ble det arrangert et seminar om kulturaktivitetene som en drivkraft i Nyhavnas utvikling framover. Arbeidet er en del av et treårig prosjekt der havna og kommunen samarbeider om ulike prosjekter.

LES OGSÅ: Kunstner laget 490 kvadratmeter stort maleri

Strandveikaia er det området på Nyhavna som ligger først i køen. Der har italienske arkitekter allerede vært på besøk og laget skisser for hvordan utviklingen kan bli.

Et spenningsmoment de neste årene blir om området slipper unna den såkalte gentrifiseringen som ofte ødelegger bydeler av denne typen. Utviklingen er gjerne slik at bydeler der industriaktiviteten gradvis forsvinner, byr på rimelige lokaler der unge, kreative mennesker flytter inn. Dermed blir bydelene så forlokkende at de pengesterke også vil bo der. Prisene går i været, de unge og kreative må flytte ut, og bydelene mister den kreative kraften de en gang hadde.

På Nyhavna er de klar over problemet. Formannskapet har vedtatt at kulturaktørene som er der, skal tas vare på.

Kommunedelplanen antyder 10 000 nye arbeidsplasser og 2500 nye boliger, noe som kan bety rundt 5000 flere beboere. Politikerne har allerede innsett at flere boliger trengs. Det må være plass til minst like mange beboere på Nyhavna som på Rotvoll og Overvik.

Problemet er at det vil ta uendelig lang tid. Spørsmålet er også om kommunen gjør nok for å få fart på planene. Aktivitetene i går var et skritt i riktig retning, men mange flere skritt må tas fort, før flere utbyggingsprosjekter langt fra sentrum blir vedtatt.

LES OGSÅ: Nye Nyhavna kan ta femti år