Trondheims minnested etter 22. juli blir noe mye mer enn et minnested. Byen får en unik, hvit park midt i sentrum.
Tordenskioldsparken mellom Vår Frue kirke og Frimurerlogen er et av de aller mest sentrale byrommene i Trondheim. De siste årene har den likevel ligget temmelig øde. Noen har brukt den som snarvei og krysset den i all hast, men den har ikke vært et tiltalende sted å oppholde seg.
Nå har den slitne parken gjennomgått en total forvandling og er blitt en stor, hvit flate med fascinerende detaljer. Tirsdag ettermiddag blir den åpnet, i dobbel forstand. Ordfører Rita Ottervik åpner parken som Trondheims minnested for 22. juli-ofrene. I tillegg åpner parken seg mot omgivelsene.
Arbeidet med den nye parken startet i mars.
Lave trappetrinn mot Kongens gate, der parken tidligere var stengt av en gressbakke, gjør at det blir naturlig å gå inn i den. Den har hvite «øyer» i lys, nesten hvit betong som er fristende å sette seg på, i hvert fall når været blir varmere.
På bakken ligger knust, hvit marmor som faktisk kommer fra Trolla og som kan fornyes hvis den blir misfarget av tidens tann. Den store, hvite flaten gjør at parken virker større enn før, samtidig som de majestetiske almetrærne blir mye mer synlige.
Vi går nesten andektig mellom de sju betongøyene. Den største har et grunt vannbasseng med 77 lyspunkter på bunnen. Alle øyene har inngravert tekster –poesi, bibelsitater og tekster skrevet av ungdom i Trondheim – som skal minne oss om det som skjedde. «Det som mangler, kan ingen telle,» står det inngravert på en av øyene. Men vi vet at 77 liv gikk tapt på Utøya og i regjeringskvartalet.
Adresseavisen var på plass da tiendeklassinger på Rosten skole arbeidet med tekster til minnestedet.
Den nye Tordenskioldsparken skal fylle to funksjoner samtidig, den den skal bli et attraktivt sted for byens befolkning, og den skal minne oss om terroren 22. juli 2011. Denne doble målsetningen var viktig allerede da Tordenskioldsparken ble valgt som arena for Trondheims minnested. Kommunen gjennomførte en lang og grundig prosess i samråd med AUF og dem i landsdelen som ble direkte berørt av terroren.
Kommunen arrangerte også en arkitektkonkurranse, og publikum fikk god anledning til å si sin mening, blant annet gjennom Adresseavisen. Denne måten å gjøre det på har vært forbilledlig, ikke minst når man ser uroen rundt det planlagte, nasjonale minnestedet på Sørbråten ved Utøya. Det er liten grunn til å vente store protester mot minnestedet i Tordenskioldsparken.
Naboene går rettens vei for å stoppe minnesmerket på Sørbråten.
De som står bak vinnerforslaget, den danske arkitekten Marianne Levinsen og den svenske kunstneren Anders Krüger, har også hatt et dobbelt siktemål ved utformingen. De utformet forslaget med tittelen «Terra Incognita, den hvite plassen» for at parken både skal fungere som et verdig minnested og være attraktivt for publikum.
Kombinasjonen er ikke enkel. På den ene siden skulle de utforme et sted som i mange tiår framover skal minne oss om grusomhetene som skjedde. Samtidig skal parken være et sted det er naturlig å besøke, rusle rundt i og sette seg ned. Et tredje siktemål er at stedet skal være ekstra interessant for de unge, for generasjonen som ble hardest rammet.
Vinnerforslaget ble valgt ut for to år siden.
Kunstnerne har stadig vært i Trondheim for å følge arbeidet på nært hold, og de vil være til stede under åpningen tirsdag kveld. Da jeg møtte dem for noen dager siden, var de strålende fornøyd med detaljene som er blitt utformet med stor påpasselighet.
At arkeologiske forhold førte til at den nesten 2000 kvadratmeter store parken ble mye dyrere enn først antatt og fikk en prislapp på 15-16 millioner kroner, er ikke det viktigste poenget når den nå skal åpne. Tordenskioldsparken blir et sted i Trondheim i mange tiår framover.
Før parken blir tatt i bruk for alvor, er det umulig å si hvor mye den vil bli brukt. Det er vanskelig å spå hvilke byrom som tiltrekker folk. Men i skarp høstsol for noen dager siden så den rett og slett vakker ut. Et slikt minnested finnes ikke noe annet sted i landet. Heller ikke en slik park.