De ti verste står for to tredeler av de globale utslippene av CO2. Flasketuten peker på de aller verste: Kina, USA, EU, India og Russland.

Flom i India (det store bildet), farlig luftforurensning i Kina (øverst til venstre), brenning av brunkull i Tyskland, et klimafarlig bilparadis i USA og lokal og global luftforurensning i Russland (øverst til høyre). Verdens fem største utslippere av CO 2 har et stort ansvar for å løse både lokale miljøproblemer og den globale klimakrisen. . Foto: Bildemontasje: Glen Musk

Det er ikke akkurat heder og ære som følger med det å toppe Det internasjonale energibryåets (IEA) liste over verdens største utslippere av karbondioksid (CO2). Det er snarere skam, fortvilelse og alvorlig bekymring for livsbetingelsene på jorden som kan leses ut av denne oversikten. Kina er en klar nummer én og USA en like klar nummer to. På de neste plassene over verdens største CO2-utslippere følger EU, India og Russland. Hvis EU tas ut av oversikten, rykker Japan opp på femteplass, mens Tyskland er nummer seks. De neste landene på den omvendte æreslisten er Sør-Korea, Canada, Iran og Saudi-Arabia. Disse ti til sammen står for 67 prosent av det samlede CO2-utslippet til atmosfæren.

LES OGSÅ: IEAs fakta om CO2-utslipp

Hvor står de fem aller verste utslipperne en ukes tid før det blir klart hva som kommer ut av klimatoppmøtet i Paris?

Kina: Verdens suverent største utslipper av CO2 slipper ut dobbelt så mye som nummer to på listen, USA. Kina er i klimaforhandlingene formelt sett et utviklingsland, men er også det landet som har aller størst påvirkning på det globale klimaet. Kina har også stor påvirkning på klimaforhandlingene, men er samtidig tilbakeholden med å synlig bruke sin makt og posisjon til å påvirke denne typen internasjonale forhandlinger. I Kina er det veldig mange som lever med daglige og store helseproblemer på grunn av luftforurensning, blant annet fra kullkraft. Det er derfor ikke bare hensynet til det globale klimaet som har ført til at Kina de siste årene har gjort veldig mye for å ta i bruk fornybar energi.

LES OGSÅ: Kinas klimautslipp kan nå toppen i 2025

USA: Amerikas forente stater er detronisert fra den tvilsomme posisjonen som verdens største utslipper av klimagass, men har fortsatt ansvar for de historisk største utslippene. USA er et klimamessig splittet land. President Obama står for en politikk som vil kutte utslippene kraftig. I Kongressen derimot, møter presidenten motstand fra egne partifeller i Det demokratiske partiet og fra det republikanske flertallet. Mange, inkludert Norge og EU ønsker en sterk, rettslig forpliktende global klimaavtale, men det vil ikke skje, blant annet fordi en slik avtale vil kreve godkjenning i Kongressen. En mindre forpliktende avtale trenger ikke Kongressens godkjenning.

LES OGSÅ: USA vender verden ryggen

Den europeiske union: EU er ikke ett land, men 28. Unionen opptrer i klimaforhandlingene likevel som en samlet gruppe. EU er gullstandarden som Norge og en rekke andre land sammenligner seg med i klimapolitikk. EU ønsker en streng klimaavtale, og har satt mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Alle EU-landene må ta sin del av denne reduksjonen i henhold til en fordelingsnøkkel. Norge har vedtatt tilsvarende mål.

LES OGSÅ: Dette er EUs klimamål

India: India vil om noen år passere Kina som verdens mest folkerike nasjon. India har gjort relativt lite for å bygge opp fornybar energi, men landet begynner nå å røre på seg. Landet fører en sterk klimaretorikk mot den rike verden. Det vil være en klimamessig katastrofe hvis hver inder skal opp på samme levestandard som mennesker i den rike del av verden og ha like stort klimaavtrykk. Befolkningsvekst og velstandsøkning vil presse klimautslippene opp. Derfor vil Indias utslipp øke kraftig frem til 2030. Indias selvpålagte klimamål er at utslippene skal være 33–35 prosent lavere utslipp i 2030 enn det som ville vært situasjonen uten befolkningsveksten.

LES OGSÅ: I år passerer vi 1°C oppvarming

Russland: Som Norge har Russland en todelt rolle i klimasammenheng. Det ene er hvor mye CO2 som slippes ut fra eget land. Det andre er hvor mye som slippes ut andre steder av olje og gass som har sin opprinnelse i Russland. Russerne er enda mer avhengig av olje- og gassinntekter enn Norge er. Russland er verdens nest største eksportør av olje (Norge nr. ni) og størst på eksport av naturgass (Norge nr. tre). I Norge er det en gryende erkjennelse av at petroleumsinntektene snart vil ta slutt. Slik er det ikke i Putins Russland. Bekymringer for klimaet står ikke høyt i den russiske opinionen og blant beslutningstagere. Det er frykt for at Russland kan bli et landene som vil legge hindringer i veien i klimaforhandlingenes innspurt.

Flere artikler om klimakrisen:

Dette er de største klimasynderne

Kan unngå de verste klimakonsekvensene

- Statoil: Vi er en del av løsningen, ikke problemet

Alt om klimakrisen

Klima for dummies: Dette kan du og jeg gjøre for å redde klimaet

Klima for dummies: Hva skjer på klimatoppmøtet?

Klima for dummies: Hva skjer om vi bare peiser på?

Kjøttfri uke-blogg: Kålburger? Særlig!

Kjøttfri uke-blogg:- Jeg liker ikke fisk

Kjøttfri uke-blogg: Min kamp mot kufis

Kjøttfri uke-blogg: - Det er ikke enkelt for oss veggiser

Kjøttfri uke-blogg: Byttet ut biff med bønnespirer

Kommentar: Tre ting som kan gå galt i Paris

Kommentar: Vi er alle klimaskeptikere

Kommentar: Slik kan klimaet reddes

Kommentar: De som er mest bekymret