Mindre til NRK, mer til Innovasjon Norge, men det meste er omtrent som før i det første kulturbudsjettet til Linda Hofstad Helland.

Det første kulturbudsjettet til kulturminister Linda Hofstad Helleland vil neppe få mange godord, selv om det strengt tatt ikke er grunn til å hevde at budsjettforslaget er spesielt dårlig i ramme eller dramatisk i innretning. Tvert imot er det overraskende mye som er omtrent som før. En økning på 456 millioner eller 3,6 prosent fra forrige budsjett, gir en ramme som ikke gir grunnlag for å male fanden på kulturveggene.

Når det likevel sannsynligvis vil skje flere steder, er det fordi små justeringer gir store utslag på kulturfeltet. Det som er av halvstore og ganske små satsinger og mindre kutt vil provosere mange innenfor den tradisjonelle kultursektoren. At mye av økningen tilsynelatende går til administrasjon, vil neppe dempe misnøyen, selv om det er begrunnet med blant annet spesielle forhold knyttet til premiebetaling til Statens pensjonskasse for virksomhetert som ikke betaler premie i dag.

Utviklingen i pensjonskostnader i offentlige kulturinstitusjoner gjør at det som på papiret kan se ut som en videreføring av dagens støtte, for mange i realiteten innebærer at det må kuttes i midlene til aktivitet eller andre kostnader. Blant annet derfor vil kulturministeren få mer ris enn ros for neste års budsjett hos de store og tunge institusjonene. Samtidig er det vanskelig å finne tegn til betydelige alternative satsinger eller gjennomgripende strukturendringer.

Les også kommentaren «Sannhet på bok»

Flere tidligere kulturministre fra Arbeiderpartiet har kritisert Hofstad Helleland for at hun prioriterte å delta på en sportskonferanse i Vatikanstaten framfor å presentere sin del av statsbudsjettet torsdag. I kulturlivet har det vært en tiltagende murring over at Hofstad Helleland har framstått mer som idrettsminister enn kulturminister. Den uheldige stevnekollisjonen stiller henne lagelig til for hogg, men budsjettforslaget gir ikke grunnlag for å hevde at idretten vinner på bekostning av kultur.

Hofstad Hellelands kulturbudsjett for 2017 framstår på flere måter som en forlengelse av Thorhild Widveys forslag til statsbudsjett for 2016. De relativt sett tydelige satsingene ligger under kultur som næring og talentutvikling. Innovasjon Norge får 30 millioner til å satse på kreativ næring, Kreativt Norge får 10 millioner til regional bransjeutvikling, Norwegian Arts Abroad styrkes med 6 millioner til internasjonale norske gjennombrudd, mens incentivordningen for filmproduksjon styrkes med nesten 11 millioner. Ganske små summer på de fleste andre departements budsjett, relativt sett profilerte satsinger på kulturbudsjettet.

En god del av satsingsmidlene går i retning av Bergen og Stavanger. Vestlandsbyene får også i år penger til nasjonale kulturbygg, mens Trøndelags beholdning er 3,8 millioner til besøkssenter ved Spillum Dampsag og Høvleri. Det blir interessant å se hvor de syv millionene til et kontor utenfor Oslo for Norsk kulturråd går. Det vil overraske om de tar veien til Trondheim.

Som sine forgjengere benytter også Hofstad Helleland anledningen til å hilse hjem her og der. Trondheim Symfoniorkester, TrondheimSolistene og Jødisk Museum i Trondheim har fått litt mer enn budsjettposter flest i samme kategori. Det store bildet i kulturbudsjettet er likevel en ganske konservativ videreføring av de små tendensene til justering i overgangen fra rødgrønn til blå regjering.

foto
Kringkastingssjefen i NRK, Thor Gjermund Eriksen er taperen i neste års forslag til kulturbudsjett, med 60 millioner kroner mindre i lisensinntekter.

Mest bråk om små kutt blir det sannsynligvis i mediepolitikken. Uendret NRK-lisens medfører i realiteten det største millionkuttet for en mottager på budsjettet. Mer overraskende er det at det også foreslås et kutt på 10 millioner i pressestøtten. I lys av mediekrise og bråket om pressestøtte mellom regjering og støttepartiene de siste åra, virker det som en invitasjon til omkamp. Så får vi se om ekstraomgangene gir flere eller færre nyanser av grått. Mest sannsynlig dreies helheten i retning av enda litt mer som før når siste ord er sagt.