I disse dager feirer Bygghytta ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider at Kongeinngangen ved Nidarosdomen er ferdig restaurert. Et stort og komplekst prosjekt er ved veis ende.

I en verden hvor byggeprosjekters suksess kjennetegnes av fokus på kostnadseffektive prosesser og prefabrikkerte løsninger, er kunnskapen om fortidens materialer og prosesser avgjørende for å lykkes med restaureringen av en middelalderkatedral som Nidarosdomen.

Kongeinngangen er en vakkert utsmykket portal på sørsiden av Nidarosdomen. Portalen ble opprinnelig bygget i 1230, men har vært delvis restaurert flere ganger i løpet av Bygghyttas drøye 150-årige virksomhet. Kongeinngangen har gjennom årene hatt betydelig utfordringer. Dårlig steinkvalitet, sementmørtel og statiske problemer førte til en at en ny og omfattende restaurering ble satt i gang i 2011.

Restaureringen av Kongeinngangen har vært et spennende og inspirerende prosjekt for de rundt 30 forskerne, rådgiverne og håndverkerne som jobber i Bygghytta, men til tider også svært utfordrende. Det har ikke bare vært «finarbeider» med hugging av vakre ornamenter eller muring av vakre hvelv. Det har også vært meisling av betongvegger fulle av gneis og granitt. Det har vært krevende demontering av middelaldersk kleberstein, som har vært murt opp med den hardeste sementmørtel, som limer seg fast til den myke steinen. Tålmodigheten, og tida dette arbeidet tar, slik at man ikke ødelegger de vakre gamle steinene som ble hugget for nesten 800 år siden har vært en utfordring i seg selv.

Det å ta vare på og utvikle de gamle håndverksteknikkene har vært en sentral del av dette prosjektet. Likeså har man gjennom restaureringen av Kongeinngangen arbeide med å skaffe til veie og benytte materialer av rett kvalitet. Blant annet har bygghytta åpnet et nytt klebersteinsbrudd i forbindelse med prosjektet. Likeså har Bygghytta utviklet en kalkbasert mørtel som er tilpasset en restaurering som denne.

I årevis har Kongeinngangen vært dekket av en duk med et bilde som viste hvordan den ser ut. Nå er duken endelig fjernet. Foto: Glen Musk / Adresseavisen

I tillegg til den restaureringstekniske lærdommen vi kan trekke ut av dette prosjektet, byr Kongeinngangen på utrolig mange fortellinger. Fortellinger i form av bygningsarkeologiske spor, som forteller mennesker som har jobbet her og deres kunnskap og metoder. Vi kan se kleberstein fra en rekke ulike steinbrudd. Fra Bakkaunet oppe på Kuhaugen her i Trondheim. Fra Grytdal på Rognes, fra Mosjøen, Målselv og enda flere. Vi har funnet en rekke steinhuggermerker, de eldste fra 1230 tallet. Dagens steinhuggere har videreført denne tradisjonen og setter sine signaturer på de nye steinene som er hugget på Kongeinngangen, til glede for fremtidens arkeologer.

Et så omfattende prosjekt som Kongeinngangen krever høy kompetanse i alle ledd. Å ta vare på denne kompetansen gjennom den håndboken kunnskapen har alltid vært viktig. I dag, som i middelalderen. Som en bekreftelse på at vi tar vare på og utvikler den immaterielle kunnskapen ble Bygghytta ved Nidarosdomen innlemmet i Unescos liste over gode vernepraksiser. Dette sammen med 17 andre Europeiske bygghytter. Dette er en stor og viktig anerkjennelse på arbeidet og tradisjonene vi fører videre også her langt nord i Europa.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider kan nå med stolthet erklære Kongeinngangen ferdig restaurert. Kongeinngangen har blitt tilbakeført med kunnskap om materialkvalitet og håndverksmetoder fra den tiden katedralen ble bygget, og skal være rustet til å stå århundrer inn i fremtiden. Nå kan byens befolkning og tilreisende igjen oppleve denne flotte portalen, men sine tallrike skulpturer og ornamenter. Men kanskje enda viktigere enn selve resultatet, er den kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom dette store og komplekse prosjektet. Vi sitter igjen med en uvurderlig kunnskap som vil komme både Nidarosdomen og andre norske middelalderbygg til gode i årene som kommer.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe