De eneste kildene som forteller om en Klemenskirke i Trondheim og som er absolutt pålitelige er diplomene fra perioden 1250-1350. Dette er brev og testamenter.
De siste ukene har diskusjonen gått om tolkningen av den utgravde kirketomta i Søndre gate. Visningsrommet og tidlige oppslag knyttet denne til fortellingene om Klemenskirken. Siden har dateringene blitt justert. Det er på tide å skille mellom det vi nå vet, og det vi antar.
Vi har en kirketomt omgitt av en kirkegård, hvor det har stått en trekirke fra c. 1060/70-c.1350. Etter 1350 går kirken ut av bruk. Kirken har vært gjenreist eller bygget om flere ganger. Alteret er ikke eldre enn kirkene, og går ikke tilbake til kristningskongene (c. 995-1030).
De eneste kildene som forteller om en Klemenskirke i Trondheim og som er absolutt pålitelige er diplomene fra perioden 1250-1350. Dette er brev og testamenter. I 1252 overfører erkebiskop Sørle bispetienden fra Klemenskirken til kannikene, i 1280 nevnes presten ved Klemenskirken, i 1296 omtales Klemenskirkens sogneprest hvilket betyr at kirken hadde kirkegård, i 1309 dukker kirken opp i et testament, og i 1349 nevnes den siste gang i Arne Vades gavebrev. I vekterruten fra slutten av middelalderen nevnes Klemenskirkens kirkegård, sammen en rekke andre kirker, men ikke selve kirken.
– For tidlig å fastslå noe om Klemenskirken
I tillegg har vi sagaene. Ofte er dette tekster med en agenda som går langt ut over bare å fortelle historien. Disse er nedskrevet to-tre hundrede år etter at ting skal ha skjedd. Islendingen Snorre hadde besøkt Trondheim, og i hans verk Heimskringa fra 1220-30-tallet dukker Klemenskirken opp i «Olav den helliges saga» og i «Magnus den godes saga», mellom 1015 og 1022. Snorre skriver at da Olav Haraldsson ble tatt til konge i 1015-16 anla han en kongsgård og bygde Klemenskirken «på det stedet den står nå» (kap. 53). På Snorres tid sto det altså en Klemenskirke i Trondheim. Det samstemmer med diplomene. I 1031 blir Olav erklært helgen av biskop Grimkjell, og da plasseres kisten hans i Klemenskirken (kap. 244). Snorre forteller også om Klemenskirkens klokke, Glad (kap. 27). Noe av det Snorre forteller er gjenkjennbare elementer i den europeiske helgenlitteraturen i samme periode. Det kan altså synes som om vi her befinner oss et sted mellom sannhet og velkjent litterære bevisførsel for hellighet,- men uansett gjenstår det faktum at Snorre relaterer Klemenskirken til Olavs hellighet og hans anleggelse av byen.
I Den store Olav Trygvassons saga (kap. 161), forfattet av en benediktinermunk nord på Island omkring år 1300, fortelles det at Olav Trygvasson anlegger en kongsgård i Skipakrok, med en ikke navngitt kirke, og gir land til de som ønsker å bygge der. Senere (kap. 163-64) forteller forfatteren at kongen bygger Klemenskirken og holder messe der julen 997. Det er åpenbart at forfatteren kjenner Snorres verk, men forskere har vist hvordan han har en annen agenda, nemlig å vise at Olav Trygvasson for Olav den hellige var som en slags Johannes døperen for Kristus. Fra et moderne perspektiv er dette underlig, for middelalderteologer derimot, var det «helt innafor.» Klemenskirken inngår her igjen i en slags religiøs bevisførsel.
Tvilsomt at Klemenskirken ble flyttet
I Laxdølasaga nevnes en ikke navngitt tidlig kirke både i forbindelse med Olav Trygvasson og Olav Haraldsson, i 997 og 1015-22. Laxdølasaga er fra midten av 1200-tallet, og er også forfattet ved et islandsk kloster. Forfatteren nevner i tillegg at Olav den hellige bygget en stor domkirke i tre i Trondheim og tillegger denne stor symbolsk betydning. Omkring 1250 eksisterte det altså en oppfatning på Island av at det sto en trekirke i Trondheim som var knyttet til helgenkongen.
Så, rent faktisk vet vi bare at på 1200-1300-tallet fantes en Klemenskirke med kirkegård i Trondheim, og at denne inngikk som et viktig punkt i datidens fortelling om når og hvordan landet ble kristnet. Så fantes det overhodet en Klemenskirke på kristningskongenes tid i Trondheim? Da må vi ty til sammenligningsmaterialet: Vi vet at Oslo hadde en Klemenskirke alt omkring år 1000. Det har derfor vært antatt at kirker dedikert til Klemens kan knyttes til de tidligste bygrunnleggelsene og til kongene, slik sagamaterialet forteller.
Men kirken i Søndre gate går ikke så langt tilbake. Det leder oss over til tolkninger. Hvis vi tenker at Klemenskirken er en og samme kirke hele tiden, og legger Snorre eller Den store Olav Trygvassons saga til grunn, er dette ikke Klemenskirken. Så hvorfor fortsetter da diskusjonen?
Derfor kan kirken i Søndre gate være flyttet
Samtidig med at Harald Hardråde og Olav Kyrre flytter sin kongsgård til domkirkeplatået og bygger den eldre Mariakirken(senere flyttet til Elgeseter) og Kristkirken (nå Nidarosdomen), utvikles byen, og fortellingene om Olav den hellige utvides. Dette er i kongenes interesse. Deres legitimitet er blant annet knyttet til deres slektskap med Olav. Særlig ett av funnene som ble gravd frem på tomten i Søndre gate viser at byggherren på 1060-70-tallet ville forankre kirken i eldre historie. I kirkens grunn var et såkalt prelatskors fra omkring år 1000 deponert. Denne typen hengekors ble antagelig båret av biskoper. Da må vi igjen til sammenligningsmaterialet: Å legge verdifulle ting i fundamentene er noe vi hører om i Abbed Sugers detaljerte fortelling om den symboltunge innvielsen av St Denis kirken utenfor Paris tidlig på 1100-tallet. I tillegg dukker stadig det istykkerslåtte klebersteinskaret brukt som steinpakning i stolpehullene til den tidligste kirken i Søndre gate opp i diskusjonen. De har vært tolket som en døpefont eller et vievannskar. Fonter forkommer på 900- og 1000-tallet, men de var ikke standard inventar. Videre har vi gjenbrukt treverk. Gjenbruk av treverk fra tidligere kirker var vanlig, antagelig fordi disse var vigslet, og dermed måtte brennes heller enn å brukes i verdslige bygg. Kirken hadde retningslinjer som passet på sånt. Vi ser det for eksempel på Urnes, i Rødven, og i Sverige hvor eikeplanker fra stavkirker brukes til gulv når steinkirker bygges. Å legitimere autoritet gjennom eldre tider er «typisk middelalderen,» men det gjelder selvfølgelig for alle kirkene, ikke bare Klemenskirken. I tillegg kan det anføres at kirken i Søndre gate går ut av bruk etter Svartedauden, hvilket samstemmer med når Klemenskirken forsvinner ut av kildene, men -på den annen side, også andre kirker forsvinner da fra kildene. Det er med andre ord ikke godt å vite hva vi skal anta.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe