Milliarder og millioner svirrer i luften i disse budsjettider, enten det landets 1300 milliarder eller Trondheims 13 milliarder. Gjennomslag i budsjettet kan gi stemmer, men det er lett å glemme de stemmeløse. De som faller utenfor fellesskapet.

Vi lever i et overmåte rikt samfunn. De fleste som ikke er fornøyd med at budsjettene ikke blir bedre for dem, har det trolig rimelig bra likevel.

Det er en setning jeg ofte kommer over, uten at jeg har funnet ut hvem som kom med den først. Samme kan det være – poenget er klart og godt: «Et sivilisert samfunn bør vurderes ut fra hvordan det tar vare på sine svakeste.»

Det var ikke følelsen jeg fikk da skatten på tunge Tesla-biler ble den heteste saken da statsbudsjettet ble lagt fram. Jeg må innrømme at det ikke opprørte meg. I dragsuget av SUV-ene druknet nesten kutt på rus, psykiatri, og juridisk hjelp til svake grupper. Heldigvis er mye nå rettet opp.

Les også: Utviklingshemmede må ta til takke med minstestandard for eldre i sykehjem

En av de stemmeløse gruppene som oftest ikke når opp er funksjonshemmede. Jeg har en datter som bor i et av bofellesskapene i Trondheim. Et godt tilbud i utgangspunktet, men med for lav grunnbemanning. Det er stort gjennomtrekk av ansatte, og et høyt sykefravær – ikke akkurat gunstig for denne gruppen.

Dette kunne bare vært mitt ønske som far om en bedre tjeneste. Men svikt i tilbudet er påpekt klokkeklart av Statens helsetilsyn: «Grunnbemanningen i flere av boligene er lav, spesielt i helgene. Det er lite spor av individuelle vurderinger av den enkeltes behov ved tildeling av tjenester. Det er ikke rom for ekstra aktiviteter i enkelte av bofellesskapene. Det er lite spor av at tjenestene har som mål å fremme mestring og økt selvstendighet eller å beholde eller videreutvikle ferdigheter».

Rådmannen har innsett dette og har foreslått en økning i grunnbemanningen på 1,8 millioner for hvert av årene 2018 til 2020. Nå har flertallet i Trondheim lagt fram sitt budsjett der det økt med to millioner til. Ikke de store beløpene, men et viktig og nødvendig løft.

Opptatt av debatt? Les: Mange reklamer er så frastøtende at man skrur ned lyden og bygger opp hat

Det er ikke alle som får plass i et bofellesskap. I Trondheim er køen på 46 brukere som vil ha plass – og det bør de få. Rådmannen foreslår i perioden til 2021 to nye bofellesskap for utviklingshemmede. Det kan gi 18 nye plasser i 2021, men køen er fortsatt lang. Dette behovet bør dekkes i løpet av de fire neste årene.

Rådmannen bruker ordet «prioriterer» om å få ned køene. Prioriterer betyr å sette først. Det er en økonomisk pluss-side også med å satse på bofellesskap. Uten et slikt tilbud kan regningen bli høyere.

Funksjonshemmede har heldigvis en ordning som heter brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det er en rettighet der Trondheim har vært restriktiv med å si ja. For mange kan et rett sammensatt bofellesskap være et godt, og langt rimeligere, alternativ. Det samme vil det være om Kommune-Norge er mer raus i tildeling av avlastere/assistenter. Det kan lønne seg å gi gode, rimeligere tilbud før familiene sliter seg ut.

Mer debatt:  Seksuell trakassering i utøvende musikkutdanning

Selv om du er funksjonshemmet har du rett til meningsfulle aktiviteter, og du har rett til selv å bestemme. Norge har signert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen bygger på likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering.

Samfunnet skal innrettes og tilrettelegges slik at alle kan delta på lik linje, uavhengig av individuelle forutsetninger. Det er ganske sterke forpliktelser. En viktig del av dette er å være i arbeidslivet. Det er ikke akkurat flust med tilbud om givende arbeid, i alle fall ikke i vanlige bedrifter. Rådmannen har spilt inn at denne gruppen kan overta noen kommunale oppgaver som renhold av byens sentrumsgater, fjerning av uønskede plantearter og rydding av strandlinje. Det kan være en god start.

Integrering er å akseptere annerledeshet. Integrering er å gi alle en meningsfull hverdag. Skal vi nå det målet er det ikke nok å være del av et bofellesskap, du må også være del av et arbeidsfellesskap, et opplevelsesfellesskap.

Derfor er det viktig å lytte til de som ofte er stemmeløse – selv om de ikke har så mange stemmer.

Hør våre kommentatorer snakke ulven på melkekartongene, statsbudsjettet, Peer Gynt og Petter Northug

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter