Denne uka starter tusenvis av unge studenttilværelsen i Trondheim. Om de ser ut som gladlakser på utsiden, koker bekymringene innvendig. Det er det sjelden grunn til.

Hvert år, i forbindelse med immatrikuleringen, publiserer Adresseavisen bilder av glade studenter: En stim av freshe, unge og ambisiøse framtidsoptimister inntar byen. De skal rette opp alle feilene fra i går, løse klimakrisen og kreftgåten. Skape arbeidsplasser. Sånne ting. De er unge og lovende, og gir oss (les: nedfallsfrukten) håp.

FIKK DU MED DEG DENNE? Den drøyeste stuntreporteren noen sinne

Men bakom synger bekymringene. Tanker som gnager. «Har jeg valgt riktig studium?» «Står jeg til eksamen?» «Vil jeg få venner?» «Må jeg drikke ublandet eddik og fiskeslo under opptak til linjeforeningen?» «Hva om beboerne i bokollektivet er sosiopater?» «Kommer jeg til å savne mamma?» «Får jeg jobb etter endt studietid?».

Naturlig nok finnes det foreløpig ingen konkrete svar på disse spørsmålene. Likevel kan man si som eldre mennesker har for vane å si: Det meste ordner seg. Sett deg opp i kørja og la ballongen gå. Selv om du mest sannsynlig får noen nedturer underveis, er det fem gode grunner til at studietiden blir den beste tiden i livet:

1. Endelig er du fri fra barndomshjemmet. Bort fra mammas formaninger om å ta vitaminbjørner og unngå farlig trekk. Pappas mas om at du må hjelpe ham å snekre ny kompostbinge til hagen. Fri fra den enerverende sytingen deres om at alt var bedre før. Den gang de spiste barkebrød og det var skikkelig service på den årlige flyreisen til Roma. Denne friheten kan være litt påtrengende og skummel nå i begynnelsen, som om du var en ørkenrev som plutselig er sluppet ut av dyrehagen, men den må bare nytes. Før du vet ordet av det, er du et konservativt boliglåns-gissel som lengter til fortiden.

2. Du får nye venner. Som er mer som deg. Når du tenker deg om, har du aldri følt deg helt vel sammen barndomskompisene i hjembyen. Disse Kylie Jenner-aktige vennene som drikker rødbetjuice og bor i hudfargede hjem med dobbelgarasje. Endelig får du venninner som er like opptatt av Shakespeare-sonetter eller kybernetikk som deg – og ikke ulike spray tan-nyanser.

3. Studietiden er selvsagt mer enn bare jubalong. Eksamenspress og høye forventninger (også fra foreldrene hjemme på komposthaugen) er en del av pakka for veldig mange. Skulle du ende opp med mediokre karakterer, skal du vite at også miserable, umodne, nevrotiske og planløse mennesker kommer seg fram her i livet – bare du har litt vilje i bunn. Det kan faktisk føre deg framover. Forleden hørte jeg et radioprogram hvor skuespilleren Kristoffer Joner innrømmet at han gjerne utsetter kjedelige gjøremål og har sterk motvilje mot å åpne post, såpass at han en gang til slutt åpnet en regning på 470 000 kroner. Og se på ham nå, skuespiller i Hollywood-filmer.

4. Som student er du på et punkt i livet hvor du trolig er på ditt minst materialistiske, egoistiske og snobbete. Det handler om trang økonomi, men også om fokus. Du sover på gamle rammemadrasser som har sirkulert vel lenge på Finn, synes Converse funker som ei kule i 17 minus og er for økt toppskatt. Denne lavbudsjett-holdningen må bare nytes. Snart er du onkelskruersk i hele din ånd. I fast arbeid, klagende over skatten, sovende i en svinedyr Hästens-seng mens robotgressklipperen putrer rundt i hagen.

5. Du ser lyst på framtiden. Du er fortsatt såpass ung at du verken er bitter, sliter med høy BMI eller angrer på bevisstløse valg. I stedet har du alle muligheter til å bli akkurat passe bra nok. Å strebe etter å bli perfekt, er nemlig bortkastet energi. Her gjelder å lytte til erfarne folk. Eksempelvis til den franske filosofen Voltaire, en av de fremste representantene for opplysningstiden. Han formulerte det presist: «Det beste er det godes verste fiende».

Den gang da: Sju studenter avbildet etter immatrikulering ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), høsten 1959. Fra venstre mot høyre: Sissel Eide, Aagot Falkanger, Gunn Tengelsen, Kari Baardseth, Ellen Husebye, Margrethe Gjøsund og Randi Gjersvik. Foto: Schrøder/NTNU UB